The lost son returns (forhåpentligvis snart)

Dagens gadget

Jeg ligger hjemme på sofaen. Noe jeg har gjort siden jeg kom hjem fra jobb for godt over 4 timer siden. En litt for stor haug med spagetti og kjøttdeig klarte tydeligvis å slå meg ut for resten av kvelden, og planene fremover mot leggetid består kun av en kopp te og kanskje noe på teve.

Internett brukes for tiden til å lete etter den nye, perfekte mobiltelefonen. Min trofaste røde ser ut til å ville gi opp, og spørsmålet alt står og henger på er "touch screen, tør jeg virkelig?" Evig googleing førte meg inn på spennende veier der mobiltelefoner ikke lengre er mobiltelefoner og klokker ikke lengre er klokker. Vi lever nå i en verden der man har mobilen, mp3-spilleren og fotoalbummet inni armbåndsuret. Sprøtt med fikst!

(I couldn`t help but wonder;) er dette fremtiden?

Buffalo Wingz

Jeg er sliten i tærne, og på fanget har jeg 34 kyllingvinger og et stort glass melk. Middag.
Jeg er trøtt og det har vært en særdeles slitsom mandag, men jeg er glad jeg ikke er fanget i en flom. Sånn som på bildet under.


Men phett bilde da!

Ryan Pfluger still rocks my socks

Det er noe i meg som har lyst til å flytte til Brooklyn for å ta bilder sammen med Ryan Pfluger.

I <3 helg

Det er fredag. Lukk øynene. Nyt sangen. Nyt helgen.

(Forresten, ikke lukk øynene allikevel. Hvis du gjør det, kan du ikke synge med på teksten som kommer opp!)

Hurra for deg, min venn / Joyeux anniversaire, mon amie

Heidi.
Du er som en eng full av blomster, en perfekt sang, en kvinne med stor K, en formfull forfører, et hardkokt egg, en blond tornado, en dansene alkis, en utrolig venn, en fortreffelig aften, en skikkelig kranglefant og en nydelig midtsommernatt.

Idag har du bursdag, og jeg er glad i deg.
(Hurra, hurra, hurra)

Eldreomsorg vs. Grand Prix

I følge skattelister.no tilsvarer min inntekt i 2008 kostnaden for 2 sekunder av NRK`s sending av Melodi Grand Prix.

Ja, tiden flyr dere

Innlegg nummer 600. Jeg vet fortsatt ikke om jeg skal le eller gråte.
Kanskje jeg skal spandere på meg litt iskrem i dag?

Jakten på kjærligheten

På tirsdag så jeg 500 days of summer på kino. Den lærte meg at livet kun består av en hel rekke med tilfeldigheter, og at det ikke finnes noe sånt som sjebnen. Jeg vet ikke om jeg er enig.
Uansett, den var fantastisk fin. Her er ute tvil den beste scena. Gutten har akkurat overnattet for første gang hos drømmedama, og opplever nå en afterglow uten sidestykke. Helt seriøst, du må se dette klippet!

Noen som kjenner seg igjen?

Ah, Julian. Gud.

Stemmen til Julian Casablancas, vokalist i The Strokes, er i grunn selve essensen til hvorfor jeg liker musikk. Så når han nå har kommet med det heftige og syntha soloalbumet Phrazes for the Young, er det ingen grunn til å sitte hjemme i sofaen. Det er på tide å pakke seg inn i alle de varme klærne man kan finne i skuffer og skap, sette hodetelefonene på, og vandre ut i den mørke og stormfulle vinterkvelden.