Sammen for livet

Jeg fikk ingen jobb. Derfor trøster jeg meg med allsang og returbillett til Paris om 2 dager.

Chillaxin`

I disse dager slapper jeg av hjemme hos foreldrene. Jeg tar livet med ro, og orker ikke legge ut om min totale avsky mot Nina Karin Monsen eller engstelsen for svineinfluensaen. Selv om jeg egentlig helst kunne sett at begge deler skulle fordufte fra jorda som ved et trylleslag.

Jeg prøver å ikke tenke på at jeg fortsatt (bokstavlig talt) har en klump i halsen, og at jobbintervjuet idag kanskje ikke gikk helt i boks.
Jeg velger heller å lukke øynene og drømme at jeg drikker vin i en park i Paris en varm sommernatt.
Det er mye bedre for helsa.

Eurotrash

Plutselig må jeg reise tilbake til Norge en tur. Et jobbintervju kaller meg tilbake til fedrelandet, så nå burde nesten alt klaffe på dette jobbintervjuet. Kryss fingre og tær.

Baller i lufta

Plutselig, som lyn fra klar himmel, fikk jeg mange baller i lufta. Et jobbintervju i Norge som muligens kan bli tatt på moderne vis over Skype, jobbleting i Paris, et par mandler i halsen som fortsatt lever sitt eget liv, photoshoot for smykkekolleksjonen til Karen, og la oss ikke glemme eksamen om ikke lenge.

Men av og til må man bare bruke en hel mandag på å være horisontal i parken.

Kollektiv

Heidi og Anna: Joachim! Den der må du bare ha!
Joachim: Selv om den er full av perler og paljetter?
Heidi og Anna: FORDI den er full av perler og paljetter!


Anna: Vil du også ha en?
Joachim: Mhh... Ja, takk.

Hyttetur 2009

Sannheten er at påskehytteturbildene fra i år ikke er helt fantastiske. Det skyldes menneskelig svikt i form av småsjuk og slapp fotograf, samt at blitzbatteriene sviktet midt under årets "cashual hytteturfashion fashion spread"-bildeserie.
Derfor ble det i år mange litt for like bilder. Men ikke tro at hytteturen var noe dårlig av den grunn, folkens!

... Og igjen viser det seg at det et jentene som er mest glad i å stå foran kamera.

Hit it, Maria!

Dere må høre på Maria, og holde on og være strong. For snart kommer det hytteturbilder fra en annen verden. Inntil videre har Susan og jeg alkoholfri lørdagskveld med popcorn og Kill Bill.

Heidi har laget en mer enn underholdende quiz. Ta quizen, og finn ut hvem du er i bofellesskapet i Rue Raffet HER

Hurra hurra hurra!

Selv om klokken er over midnatt, har jeg ikke kommet meg til sengs. Og dermed ser jeg på det som om mamma fortsatt har bursdag. Altså, gratulerer så mye med dagen til verdens besteste mamma!

Pølse, øl, grill, kartongvin, venner, sol, lesing, utedo inne, edderkopper, musikk, sovepose, ketchup, sjø, lapp-i-panne-leken, antibiotika, kattevask

Jeg er tilbake fra hyttetur.

Verden er så jævlig liten!

Heidi snakker ofte om hvor liten link som finnes mellom oss og for eksempel kjendisene i Hollywood. Og hun har helt rett, ofte er det bare ett enkelt ledd som skilles oss fra overklassemennesker som Lily Cole, Heath Ledger, Joshua Jackson eller Diane Kruger.

Men hvordan kan det ha seg at jeg, uansett hvor jeg befinner meg i verden, alltid møter kjente fjes? La meg ta et eksempel. Etter at jeg flyttet til Paris, har jeg tatt fly til/fra Norge tre ganger. Og alle gangene har jeg møtt på mennesker jeg kjenner til på samme fly.
Første gangen, da jeg skulle hjem til jul, møtte jeg på ei som heter Toril på Orly. Hun er en norsk au pair som jeg møtte flere måneder tidligere på et utested i Paris. På vei tilbake etter jul, med magen full av ribbe og pølser, kom tilfeldigvis Karen inn på samme fly. Og hun er jeg jo godt kjent med i Paris. Nå, når jeg skulle nedover til påska, så jeg et kjent ansikt bak meg i køa på flyplassen. Jeg husket at denne gutten var en jeg hadde møtt på før, og at vedkommende var fransk, men snakket bittelitt norsk. Mer husket jeg ikke. Etter over en time med tenking, kom jeg på det da vi satt og ventet på flyet. En gang i februar, satt jeg på en café i Paris sammen med noen nordmenn. En person kommer bort og spør etter lighter, og finner ut at vi er norske. Så forteller han at han spiller på Lyn eller noe sånt, og at han blant annet kan si "bæsj" på norsk.

Han var det! Der, akkurat der. Hvorfor møter jeg alltid noen jeg kjenner på samme fly som meg, når jeg i realiteten synes jeg kjenner altfor få folk i Paris?

Jeg blir snart rett og slett å bli litt beskymret. Begynner jeg sakte men sikkert å gå tom for nye mennesker?

Adios Amigos

Eventuelt drar jeg til Norge, Hamar, familie, venner, på etterlengtet hyttetur, grilling, pils, snø, stilongs, fisking, brygge, mimring, kortspill og en kartong hvitvin importert fra France.

Brb, lar bloggen få en etterlengtet påskeferie den også:)
God påske til alle sammen!

Bare skyer beveger stjernene

Barn og unge er akkurat som voksne mennesker. Bare uten erfaring.

Norge, jeg kommer!

I morgen kveld farter jeg tilbake til Norge. 8 dager i nord og hyttetur med 8 venner. Det høres ut som et eventyr. Og det er akkurat det jeg tror det kommer til å bli. Ellers blir det særs kjekt å se venner og familie igjen.

Jeg står i et veikryss om dagen. Skal jeg fortsette å være i Paris etter sommeren? Eller skal jeg sette kursen mot Oslo? Jeg tror jeg må gjøre som på film, og lage lister med for og imot. Og se hvilken liste som blir lengst.

For Paris: Trives godt, herlig by, spennende mennesker, lyst til å bli bedre i fransk, spennende jobbmuligheter i fremtiden, mange mennesker, spennende steder å oppdage, herlig kultur, mangfold, det er tross alt Paris og man kan gjøre alt man vil!

Imot Paris: Slitsomt å ikke kunne gjøre seg forstått, flere venner i Oslo, vanskelig å få fin jobb når man ikke snakker flytende, turister overalt, ingen jobb foreløbig, skjønner meg ikke helt på franskmenn, lave lønninger, liten omgangskrets.

Når alt kommer til alt, er det dette som er spørsmålet:



VS



Eventuelt:



VS

P to the R

Hjemme fra jobb, og langt over sengetid. Mett i magen, i hode og i lommeboka. Litt reklame her i natten. Min phete venn Øyvind har starta egen bedrift. Ja, sammen med to venner har han satt igang et eget illustrasjonsbyrå. Så hvis noen noen gang skulle ha behov for noe slikt, ikke nøl med å klikke dere inn på Villustrasjon.no. (Det er lov til å klikke seg inn for å kun ta en titt også altså!)

Dady day care

I kveld skal jeg passe amerikanske barn. Barn med snacksskap på størrelse med kjøkkenet våres. Det vil si hypre barn som ikke vil i seng, men også mye godt å spise til meg.
(Også drar jeg med meg en enorm koffert med klesvask. Noe må jeg jo ta meg til etter at barna er i seng kl. 20.30. Sånn bortsett fra å se på film og spise godis)

I følge google.com er dette eksempler på glade, amerikanske familier:

Hvor er Mr. Burke?

Gid alt hadde vært som på 70-tallet

God, is that you?

Ryktet på gata skal ha det til at alle statlige museer i Paris skal være gratis for folk under 25 år. Fra og med lørdag. I alle fremtid.
Kjære alle sammen, la oss be.