Ingen respons

Jeg hørte aldri noe ifra American Apparel. De skulle ringe, men gjorde det ikke. Det irriterer meg litt. Men, nå får vi satse på at bedre ting er i vente.
Hjemme i Norge, hos mamma og pappa, ligger det en bok og venter på meg. Jeg gleder meg til den kommer seg til Paris. Det er artige tegninger av islendingen Hugleikur Dagsson.
Stygg humor på sitt beste.






Btw: I dag har vi hatt 15.5 grader. Jeg har ligger under skyfri himmel, i Paris`høyeste park, Parc de Belleville. Der har jeg kost meg i Ida sitt selskap med brus og høytlesning.

Doing

I går var jeg på intervju på American Apparel. Jeg hadde en kvise under nesa, og skjønte absolutt ikke hva det spurte om når de stilte intervjuets første spørsmål på fransk. Etterhvert gikk det bedre, og de skulle ringe meg i kveld. Men det har de ikke gjort.
Så da får man bare sitte å vente...

Blir internett aldri tomt for artigheter?

Jeg tror jeg har fått en ny strategi bak bloggen min. I motsettning til klaging og sutring, så skal jeg prøve å få folk i så godt humør som mulig. Eller, altså, ihvertfall legge fokus på at bloggen skal være morsom. Og kanskje av og til litt tankevekkende. Og bittelitt særiøs eller informerende av og til.
Og litt survete. Sånn innimellom.
Og ærlig.
Og fin.

Ok, nei, jeg tror kanskje jeg bare kommer til å ha den mer eller mindre sånn den er nå.
Er ikke det bra nok da?

(Sånn går det når man starter å skrive når man ikke veit hva man skal skrive om.)


It`s Britney, bitch!

Dagens

Jeg forstår ikke de som står på rulleskøyter. Det er for narkomane.
Ingen andre.

Heidi, 22 år.

Hurra for Øyvind

Ja, så kommer kanskje blogginnlegget noen minutter over tolv. Men det er tanken som teller, og tanken er god.
Og det er du også!

Gratulerer med dagen, og hurra for deg!

Oh, really?

Muahaha.... Jeg ler av dyr.
Dyr er morsomme. Spesielt med tekst.

Lolcats

Noe av det artigste jeg veit om er å sitte oppe sammen med Heidi og Anna, langt etter leggetid, å google lolcats.
Jeg veit at dere sikkert alle har sett de fleste før, men her er ihvertfall et lite knippe av mine favoritter.
LOL!

Coucou! Coucou! Coucou!

To av beboerne i leiligheta har en syk fetish for High School Musical. Vi kan lene oss tilbake i den vinrøde sofaen og drømme oss inn i en verden der alle de pene, glade, fargerike, dydige og politisk korekte ungdommene plutselig, uten forvarsel, kan begynne å synge og danse.
I kveld blir det High School Musical 3 og noe salt.

Kanskje, etter i kveld, vil vi være 3 beboere med en forkjærlighet for folkene i eventyrland.

Psycho Killer -Qu`est-ce que c`est?

Selv om man er 194 cm høy, blir man fort liten i storbyen. Det har både sine fordeler og ulemper. Men rarest av alt, i en by med så mange millioner folk, møter man altfor ofte på folk man kjenner til. Plutselig er de der, på gata, rett foran deg.
Av og til er det den du aller mest har lyst til å møte i hele verden, og av og til er det helt motsatt.

Jeg har sett menn i shorts, det begynner å bli vår!

Bon voyage, Sven!

I dag reiste Sven avgårde til Australia. Jeg satser på at han finner Australia tafatt og kjedelig, og at Paris` ukronede partyprins returnerer til Frankrike.


Det siste som ble gjort, var at gale, franske folk handla inn 24 pakker med sjokoladekjeks, slik at de kunne fylle et helt stuebord i den leiligheta de har fått bodd i de siste dagene.

Kjeksbord. 275 kjeks. Og Hannah.

Er det bare jeg som har problemer med å se bloggen min? (Pokker)

Jeg er veldig glad for at jeg lever i et kollektiv der kropp er topp og ingenting er flaut.

Monday people

Idag fikk 9 varmegrader, en kaffe i hånda, en vask i maskina på vaskeriet og bittelitt sol mellom skyene meg til å gi litt penger til nabolagets faste uteligger.
Hun ble veldig glad, selv om jeg klare å vekke hu. Kanskje like så greit, tenkte jeg. Med tanke på at hun hadde en påtenkt røyk mellom fingra.


Jeg blir også glad. Når det er sånn vær her, mens det ser omtrent sånn ut hjemme. Pluss omlag 30 grader kaldere.

#400 and counting

At forige blogginnlegg var innlegg nummer 400 gikk meg rett og slett hus forbi. Så da feirer vi istedet skriveri nummer 401, og det faktum at jeg ikke lenger på noen måte kan argumentere meg bort fra at jeg er totalt avhengig av Internett.

Idag har jeg sett film, spist gratis mat og godis og drukket cola mens 3 unger har ligget sovende i hver sin seng.
90 euro rett i lomma.

Psjoooo

Er det en ting jeg er glad for, et det at jeg er 100% sikker på at denne dama aldri kommer til å være eks-kjæresten min.
For en såpass snurt og agressiv ex-dame som Alanis Morisette tror jeg man skal lete lenge etter.


Vil tørre å påstå at 80% av sangene hennes handler om hvor dårlige de tidligere flammene var i senga.
Kjiipern!

Drastiske tiltak

Jeg er i gang. Jeg har tatt et valg. Jeg har tatt fart, og satt utenfor. I går var jeg i kontakt med Ford Models, og snakka med en veldig hyggelig, ung mann. Etter å ha fått et litt dårlige inntrykk hos Woman Agency, var det godt å komme inn i varmen hos Ford. De er mine nye venner.
Jeg kunne få ta bilder av nye modeller, og hvis jeg var flink, så skulle jeg få penger etterhvert.

Og ikke bare det. Jeg red videre på en arbeidsomme og modige bølgen, og dro innom American Apparel for å høre om de søkte etter ekstra folk. Og det gjorde de, så nå oversetter jeg CV`en min til engelsk.
American Apperal skiller seg litt ut fra alle andre butikker. De har støtter bra saker, alle klærne lages i Statene av folk som får skikkelig betalt, og dessuten er det en kjent sak at de som jobber der er de hippeste og kuleste ungdommene i byen.

De gamle veit best

Er det bare jeg som innbiller meg at gamle mennesker, verden over, har dannet en konspirasjon som handler om å være mest mulig irriterende i offentlige sammenheng?

Street art

David Lachapelle

På fredag åpnet det en ny utstilling av multikunstner, men kanskje aller mest fotograf David Lachapelle her i byen. Og jeg gleder meg veldig til å ta en titt.









Veldig fin Frustrerte Fruer-reklame.

Friendz

I går var det meldt storm i Paris, og folk ble bedt om å holde vinduene sine godt lukket. Jeg ble litt skuffet. Oppvokst på innlandet som jeg er, ble stormvarsel fort veldig spennende. Det blåste, relativt mye, og gateskiltene vibrerte. Men noe flyvende gatestolper og tak som ble revet av husene, så man lite til.
De skulle stenge flyplassen rundt klokka 20. Noe som vil si at mine norske gjester, som har besøkt meg i helga, akkurat ratt å sette kursen mot nord før ting ble stengt.

For i helga har jeg fått besøk. Ragnhild og Siri kom nedover kontinentet, og plutselig dukket også Ingrid og en typisk nordmann ved navn Ola opp. De hadde planlagt trailerhaike-tur gjennnom Europa. En idé som falt igrus etterhvert, da de fant ut at det var ulovlig for trailersjåfører å plukke opp haikere.
Men de kom seg nedover med tog, og plutselig var huset fullt.







Tusen takk for besøket.

Gratulerer med morsdagen, Mamma!

Parce que tu es la meilleur mère dans le monde.
(Også satser vi på at det ble riktig skrevet)

Patrick Demarchelier

Hvis man skal oppsummere fotoutstillingsåret 2008 i en fei, vinner Patrick Demarcheliers digre og kostnadsfrie utstilling på Petit Palais. Ikke spesielt lett å uttale navnet hans, men bildene holder pokker meg i lange baner.

...Og nå takker vi google

Jeg har snakka med en hyggelig politimann som står vakt uten for huset våres to ganger. Han ble overrasket da jeg fortalte at jeg ikke visste hvem som bodde i området, som de passet så godt på omtrent hver natt.

Men etter å ha funnet ut hva det avstengte området het, fant jeg like så greit ut at det var best å google litt.
Aller først fant jeg denne snerte, lille leiligheten til salgs. Prislapp? 15 500 000 euro. Ja, over femten millioner euro. Altså omlag 150 millioner kroner.





Men tror dere det var alt jeg fant?

Å neeeida, jeg fant ut at blant anna disse to er våre naboer. Og da mener jeg virkelig naboer, som at det tar meg tre minutter å gå bort til dem. (Hvis jeg hadde sluppet inn gjennom porten)


Å jaaada! Selveste Celine "My Heart Will Go On" Dion kjøpte kåk rett rundt svingen i november for 45 millioner dollar.


Også hu her da. Carla Bruni-Sarkozy. Også kjent som kona til presidenten i Frankrike. (Noe som mest sansynligvis vil si at presidenten også bor der. Noe som igjen forklarer politiet utenfor soveromsvinduet mitt.)

Heidi, Anna og jeg har snakka om å gå runde med nybakte sjokoladekjeks i en kurv. Litt sånn for å få sagt ordentlig hallo til naboene liksom. Veldig, veldig viktig å ha et godt forhold til naboene.
Sånn tilfelle man trenger noen til å passe katten eller ta inn posten en helg vi reiser utenbys.

Hvis noen er hyppe på mer kjendis-søking i område, så heter det Villa Montmorency.
Takk og god natt!
(God natta Celine, god natta Carla og Nicolas.)