Jeg sitter på Café Laundromat for tredje dagen på rad. Det er her jeg sitter med venner etter skoletid, og snakker om livet, døden og kjærligheten. Laundromat er, til tross for en kald bris, høye priser og kelnere som snakker engelsk og norsk om hverandre, er relativt fin café. I dag har jeg både vondt i halsen, kjempevondt i den ene foten og verdens største kvise på haka.
(Jeg vurderer å stikke på legevakta for å sjekke den ut. Foten altså, ikke kvisa. Får da være grenser.)
(Kvisa? Ja, den gjemmer man med kaffekoppen!)
3 kommentarer:
jeg synes du har fin kaffekopp
takk. Men den er desverre café laundromat din!
jeg går forbi café laundromat heletiden, også tenker jeg HER, her vil jeg sitte, kanskje med en bok og en venn eller tre og sånt, fint, men så gjør jeg det aldri, fy meg.
Legg inn en kommentar