Det umulige har skjedd

Ok. Etterhvert som årene har gått, har jeg blitt mer og mer observant i forhold til hva jeg dytter i meg. Jeg har innsett at jeg ikke lengre er tennåring, og at jeg nok (desverre) ikke kommer til å ha 3 x normal forvbrenning resten av livet. Det gjelder å bytte ut pommes frittes med villris og grandiosa med wok. -Ihvertfall sånn som regel. Det er fair, og en utvikling som naturlig kommer med årene.

Men nå, folkens. Nå kan jeg komme med en sjokkerende nyhet. Joachim (rette tidspunkt for å omtale seg selv i 3. person) har blitt SATS-medlem. Ikke bare støttemedlem altså, men skikkelig medlem med en plan om å svette og slite 2-3 dager i uka. Jeg var nødt til å face the facts, og innrømme at en litt vond rygg sansynligvis kommer en av lite musker i det området.
Har sålangt vært medlem i 3 uker, og synes det hele går ganske så greit. -Selv om kroppen min ser ut til å slite litt med overgangen innimellom.