Dagen før dagen før dagen

I overimorra har jeg bursdag. Da bli jeg gammel, og det liker jeg ikke å tenke på.
Det jeg derimot liker å tenke på er at jeg har fått meg ny mobiltelefon idag. Den heter Samsung og kostet nærmest slikk og ingenting fordi jeg kjøpte den brukt av Cathrine i klassa. Det er spennende. Den forrige telefonen har jeg tross alt hatt i 3 år nå. Men jeg er veldig fornøyd med den da, så vi får se om Samsung klarer å leve opp til forventningene.

I går så jeg noe artig. Nemlig ei dame som gikk inn på Trondheim Torg med blindehund. -Det er kanskje ikke så rart, tenker du kanskje. Og det har du vel forsåvidt rett i. Men det som var rart, var at dama også brukte briller.
Ikke sånn store, mørke solbriller som alle andre blinde bruker, men derimot helt vanlige briller. Så da slo det meg; er hun en blind dame som allikevel bruker briller som å være tøff eller er hu ei dame som kan se, men som allikevel har klart å karre til seg en blindehund? Eller kan det hende at hun synes det ser så fett ut å ha en blindehund, at hun har tatt den helt vanlige hunden sin, og satt på den sånn derre stativ på ryggen så den lett kan forveksles med en blindehund?
Hva tror dere?

Vel, nå er jeg ferdig på skola, og tenkte meg en liten tur til byen. Kanskje også til og med klippe meg.
Og spise lunsj.

Hade!

Brødknivens vrede

Sånn går det når man prøver å lage seg litt kveldsmat. Man skjærer seg på brødkniven. Det kan se veldig voldsomt ut med blodet og allting, men ta det med ro mamma, det er ikke så voldsomt som det ser ut som.
Det gjorde såpass vondt at jeg syntes at jeg fortjente at jeg skulle begynne å blød. Ihvertfall i det minste litt. Så derfor snurra jeg armen et par ganger rundt i ring, og tok et bilde.
For å vise at jeg ikke fikk alvorlige skader, tok jeg også ett ”etter-bilde”. Etter at blodet var vasket vekk.

I kveld har jeg vært hos Karoline og Ruben å spist boller med brunost som han Ruben hadde bakt. Det var både godt å hyggelig.
På veien dit møtte jeg to gutter i parken med matchende drakter, navnskilt og sekk på ryggen. Det lukta Smith lang vei.
Og som kjent, tar jeg aldri feil når det gjelder de der. Han ene sprute om jeg ville ta imot et kort ifra Gud.
Jeg sa nei takk.
Det burde gå an å bevege seg utenfor døra si uten å bli overfalt av sektmedlemmer. Og når man attpåtil ser ut til å tiltrekke seg den slags stuter, blir det ofte litt for mye av det gode.

Nå er Cold Case ferdig, så da er det tid for senga.

Kort og godt

I går så jeg Borat på kino. Den burde du også se om du ikke har sett den enda. Hysterisk artig og underholdende. Idag har jeg vært på skola og deretter tatt bilder av Ragnhild så mammaen og pappaen hennes får noe å henge på veggen etter jul.
Tror ikke akkurat jeg ble helt fornøyd, men vi får håpe at Knut og Ellen blir det.


Nå skal jeg se Cold Case og legge meg.

Over og ut

Ode til søndagen

Ja, ok.
Jeg gir meg.
Jeg har vært veldig treig, og jeg kunne sikkert ha vært flink-flink gutt og skrevet nytt innlegg allerede på mandag. På grunn av teite NextGen Tel som har stjålet nettverket våres, må jeg nemlig sitte på kjøkkenet eller rommet til Eirin eller André for å finne nettverk.
Men uansett, bedre sent enn aldri. Nå er det igjen søndag. Den beste i uka, den beste i hele verden. Jeg våkna opp i dag, sånn i halv tre-tiden, og tenkte at hvis søndag hadde vært en person, litt sånn som i Robinson Crusoe, (eller hvordan han nå enn skriver navnet sitt), så hadde jeg kanskje ville giftet meg med hun.
Ja, med forbehold om at Søndag er en pike altså.

I går kveld var jeg i Stjørdal (eller "Chøddar’n" som det egentlig heter). Jeg hadde aldri i verden trodd at jeg skulle sette mine føtter i den byen, men hva gjør man vel ikke når folkehøgskolevenner har bursdag. Etter hvert som kvelden gikk, dro vi ut på utestedet Bamses, der vi festet i en drøy halvtime sammen med noen hundre av lokalbefolkningen. Deretter tok vi buss i en time for å komme oss hjem.

I går var jeg på jobb på senteret igjen. Kjedelig som vanlig, og det mest spennende som skjedde var da to gutter kom inn for å brenne cd’er like før jeg skulle gå hjem. De to fjortisene hadde laget sin egen film med trylling, som de skulle brenne opp i flere eksemplarer. Han ene kom bort til meg, og lurte på om vi hadde . Etter mye frem og tilbake fant jeg ut at han ville ha sånn ark til printeren så man kan printe ut ark man kan feste rett på cd’er for å pynte på litt. Men det artige var da jeg spurte om han hadde en sånn type printer som man kunne bruke sånne ark på. Unggutten ble stille, stirra på meg og sa ”Nei, jeg vet ikke. Jeg er fra Oslo jeg”.
Haha!, tenkte jeg da. Jøsses meg.
Da fant jeg ut at jeg kanskje synes at han var litt teit.
Det ble litt bedre da han begynte å utføre trylletriks foran meg og han jeg jobba sammen med.

Ja, sånn ellers har pappa vært på besøk en tur fra tirsdag til onsdag, Øyvind kom forrige søndag, og jeg leverte inn oppgave på torsdag. Det var veldig godt.
Nest kurs starter på tirsdag, og heter ”produkt”. Jeg tror kanskje vi skal lage parfyme-reklame. Det kan bli spennende.

Nå har søndagen min startet, og snart skal jeg lage biffstrimler, ris og sur/søt-saus til middag.
Hurra.

En nesten altfor innholdsrik dag.

Idag har det skjedd så ufattelig mye. Derfor må jeg blogge nå, selv om det er langt på natt, og jeg skal opp tidlig til optikkeren i morra.
Som fredager flest var det dataundervisning på skola, noe som ikke er så altfor spennende. Da det var ferdig, tok jeg med meg Mari i klassa på tur for å ta bilder. Og så skjedde en stor ting. Midt under fotograferinga ved vannet da Mari matet ender, ringte Kine. Hun lurte på om vi skulle treffes. Wowow, tenkte jeg. For Kine bor jo egentlig hjemme i Hamar. Men plutselig hadde hu tatt seg en overraskelsestur sammen med kjæresten og lille Linus på 7 måneder.
Raska meg avgårde til byen, og traff dem. Det er kanskje det morsomste jeg vet i hele verden når folk kommer på sånn overraskelsesbesøk. Skikkelig stas, og de blir helt til søndag eller mandag.
På søndag kommer også Øyvind til norges 3. største by, og på tirsdag tar pappa turen oppover.
Det er hyggelig med besøk.

Til lunsj ble det pizza på Peppe's og til middag idag var jeg bedt til hu godeste Cathrine i klassa. Vi koste oss med biff for alle penga. Jevnt over en veldig dyr, men god, matdag.
Men det var når jeg var på vei hjem fra Cathrine, at det store skjedde. Klokka hadde rundet midnatt, og Joachim tusslet hjemover mens han hørte på Lars Lillo Stenberg som synger Prøysen-sanger.
Plutselig da en stor buss kjørte forbi, hørte jeg et stort smell, og bussen begynte å skrense litt mot fortauet akkurat der jeg gikk. Jeg kvakk til, og skjønte ingenting. Bussen føk videre bortover veien, og det viste seg at det var en bil, typ Audi, som hadde kræsjet inni den. Jeg ble ståendes å se på bilen som sto der i veien rett forran meg med 4 personer inni. Jeg burde vel egentlig ha gått bort til bilen og åpnet døra med en gang, men jeg tror ikke helt jeg skjønte hva som hadde skjedd.
Bilen var visst veldig skadd forran, men folka inni så ut til å ha det bra. Før jeg visste ordet av det, kom det masse mennesker løpende til bilen, og jeg følte meg med ett litt teit fordi jeg ikke hadde åpna opp å spurt hvordan de hadde det.
Vet ikke helt hvorfor jeg ikke gjorde det egentlig. Ble nok bare litt satt ut.

Folka som satt på hadde det bra, men sjåføren hadde fått ett kutt i panna så han blødde litt. Sjåføren tente seg en røyk, og det tok ikke lange tiden før ambulansen kom å tok seg av det.

Jeg angrer litt på at jeg ikke gikk bort til bilen med en gang, men jeg visste liksom ikke helt hva man gjør i slike situasjoner. Gjort er gjort. Jeg får prøve å huske å gjøre det neste gang.
Tror ikke helt jeg klarte å tenke klart nok, og folka inni bilen satt jo å snakka sammen, så det virka som om de hadde det bra.
Mest synd var det på sjåføren som fikk bilen sin ødelagt.

Så med andre ord har jeg hatt en meget innholdsrik dag. Og det er veldig fint og spennede når det skjer. Selv om jeg godt klarer meg uten busser som skrenser mot meg og biler som kræsjer.
I morgen står det sikkert om kræsjet i avisa, det blir spennende å se.

Da sier jeg god natt.

God natt

Mandag, blandag, sandag. Vet da vel pokker hva jeg skal kalle dette innlegget jeg!

Nå har det blitt mandag.
Og jeg oppdaterer jo vanligvis bloggen på søndagene fordi jeg da ikke har noe annet å ta meg til. Men hold dere fast; på søndagen i går var jeg faktisk overraskende produktiv. Spratt nærmest opp om morgene, dvs. halv to, og dro til studio på skola kl fire. Der ble jeg tatt bilde av av Anne-Kat. i klassa. Det var ganske så artig, og jeg var en phantomime eller hva det heter. En sånn mann med hvitmaling i ansiktet, sort under øynene og på munnen og ellers stripete klær.
Jeg håper og tror at bildene ble fine.
Og jeg ble påminnet at jeg snart burde begynne å jobbe med oppgaven jeg også. Kanskje i morra.
Tror egentlig ikke det, men kanskje.

Etter lek og moro i studio, dro jeg til Karina der det venta tortillas, singstar og buzz sammen med mange flotte venner fra skola. Det var fint. Jeg hadde det veldig bra.
Vi sang og skøya oss til langt over midnatt.
Bra initiativ Karina.
Klapp på skuldra.

Nå er det som sagt mandag, og jeg sitter hjemme under dyna og ser på nyheter. Tror jeg skal ut snart. Skal bare la middagen synke skikkelig. I dag ble det edelgris-strimler, ris og kinesisk sur-og-søt saus. (Ja, det finnes faktisk andre typer enn den kinesiske.)

Internetten er ute igjen, etter at vi forrige uke eller noe sånt fikk den igjen etter at den hadde hatt ferie i omtrent tre uker. Det suger maks, men jeg regner med å få den igjen snart.
Hvis ikke, kan det hende jeg tilter.

HAH! Nå sa akkurat sports-mannen på TV2. ”Og i Hamar har de endelig skaffet seg årets drømme-do” Hihi... I stedet for drømme-duo. Han rettet seg selv veldig fort.
Jeg tror han dunket hode kraftig i pulten sin da innslaget kom inn.

Hadde i hvertfall jeg gjort.

You make me sick, Mr. Mold!

I går kveld opplevde jeg noe som virkelig skremte meg. Og nå har jeg vondt i nakken. Om det har noe med hverandre, vet jeg ikke, men jeg syntes at det var et godt tildspunkt å fortelle at jeg har litt vondt i nakken.
Altså, når jeg skulle pusse tenna i går kveld, føk øyet mitt tilfeldigvis forbi toalettmappa mi som sto i hylla på badet. Og dere gjetter aldri hva jeg så da. Eller, egentlig kanskje dere gjør det fordi dere har lest overskriften. Og nå tenker dere sikkert "Åhhh... Det var det han mente med Mr. Mold". Ja, akkurat. Det var mugg på siden av toalettmappa mi.
Innmari mye også.
Mugg er helt klart på toppen over det jeg synes er ekkelt her i verden. Veldig lite koselige saker, spør du meg. Og noen typer mugg er også giftig.
For å illustrere mugg, legger jeg ved et lite bilde. Sånn at dere virkelig kan se for dere hvordan jeg hadde det der, da jeg sto på badet med en toalettmappe full av grønn og hvit mugg.

Bortsett fra det, ikke så mye nytt. Kjedet meg i går eter skola, og kjeder meg litt idag, etter skola. Men men.
Man kan ikke ha det gøy hele tiden. Du har godt av å kjede seg litt, det sa mine foreldre. Jeg tror sannelig de har rett.
I forigårs ringte min venn Øyvind meg. Han som har bodd i Vietnam vet dere. Og han har kommet hjem. Eller, han hadde dratt litt ut igjen da. På mandag hadde han kommet hjem fra utlandet, og på tirsdag hadde han reist til Stavanger. Deretter skulle han reise til Bømlo og Bergen. Og neste uke skulle han etter planen, hold dere fast, komme hit til Trondheim. Wuhuu.... Litt artig!

Jaja, det blir fint.
Nå vil jeg finne på noe.

God kveld

Jeg har absolutt ingenting fornuftig å si

Rett og slett. Sånn er det. Linsene er tørre, det er sent på kvelden, og jeg er litt trøtt. André har lagt seg, for han pleier å legge seg litt tidlig. Eller; kanskje det er jeg som legger meg for sent, og han legger seg akkurat passe. Det kan nok godt stemme.

I dag hadde Heidi bursdag, så derfor spiste vi kake på skola idag. Heidi går i klassa mi, og er kanskje en av verdens morsomste. Spesielt når hun påstår at rompesaft er best. Også bor hun sammen med ei som heter Caroline, som André også kjenner. Og sammen ser det ut til at de har det så utrolig fint. Når jeg leser på bloggen deres, noe du også kan gjøre siden det er en link til den på bloggen min, hender det at jeg ønsker at jeg var der på besøk hos dem.
Det er fordi de gjør så mye gøy.
Sammen er de det morsomste samboerparret jeg kjenner.
Det er ganske godt gjort. Derfor er dette blogginnlegget dedisert (ja, det heter faktisk dedisert og ikke dedikert, sånn som noen kanskje skulle tro) til Heidi og Caroline.

Så; hurra for Heidi som fyller 20 år. Jeg tror hun ønsket seg samsko i gave. Jeg skal se hva jeg kan få ordnet.
Men lover ingenting.

En ny uke har løpt av gårde

Igjen er det søndag. Ukas beste. Og som ved et trylleslag har all snøen forsvunnet og blitt byttet ut med regn, regn og mere regn. Er spådd mildvær i 2 uker fremover, så den koselige snøen kan vi tydeligvis se lang etter.

I går var det lørdag, og på lørdager går man ut å danser på festlokalet. Startet med et lite vorspiel hos Cathrine, som etterhvert ble et stort vorspiel hos Cathrine. Og deretter dro vi ut for å svinge oss på Cherrox. Det er alltid like artig. Etterhvert følte jeg og Karina at kvelden var omme, så derfor gikk vi for å spise kebab. Ingenting er som nattmat etter en tur på byen.
På vei til kebabsjappa, så vi ikke mindre en FEM politimenn som arresterte EN tydelig overberuset, ung mann. Kjipt for han, tenkte vi. Men skjønte ikke helt hvorfor de arresterte han. Også var det en mann som var med politiet, som drev å filmet. Vi tenkte at det sikkert var TvNorge som hadde en ny TV-serie på gang. Det var også en unggutt som filmen med kamera på mobilen sin. Sikkert en venn av han som ble arrestert. Ungdommer nåtildags altså.

I dag skal jeg og Eirin se film. Kill Bill. Det blir hyggelig.
Jeg tror det trekker kaldt enten fra gulvet eller fra vinduet eller begge deler på rommet mitt. For det er alltid så kaldt. Nå har jeg hatt på ovnen i mange timer, og det er fortsatt like kaldt. I motsettning til hos André for eksempel. Rommet hans er alltid like varmt.

Jeg er litt misunnelig.

Inn med nettet. Ut med vannet.

Idag har vi endelig fått tilbake Internett.
Det kom en mann med hestehale på besøk, og fikset og ordet, så nettet kom tilbake til oss. Men da mannen hadde gått, og André hadde stått opp, oppdaget vi at det ikke fantes noe vann i krana på kjøkkenet. Orka ikke tenke på det, og tok meg en dusj i stedet. Men lite visste jeg om at dusjen hadde valgt å drive practical joke med meg idag. Først lurte han meg til å tro at det ikke fantes varmtvann. Etter omlag 4 minutter lurte han meg til å tro at det KUN var varmtvann og ikke noe som heter lunkent eller kaldt.
Og deretter hoppet han fra varmt til kaldt ettersom han selv ønsket det. Nok til å gjøre meg gal.
Men jeg ble da ren og pen til slutt.

Og når jeg var ferdig med å dusje, var vannet på kjøkkenet tilbake.

I går var jeg flink gutt. Hadde mini-work shop med fotograf Morten Qvale fra kl 12 til ca. 18.00. Det var spennede og interessant. Når han var ferdig, fikk vi høre at assistenten hans, som har gått på skola mi før, trengte noen til å hjelpe til å vaske ut av den gamle leiligheta hans i Trondheim. Da han lova 500kr i timen, hoppa jeg frem og sa ok. Også fikk jeg med meg Karina.
Dermed ble det huskvask på Byåsen i et par timer, og rundt klokka halv ti dro jeg, 850kr rikere, hjem for å lage grandis.

Nå er det ny dag, og jeg skal ut for å finne på noe gøy.

Snx