Sister, Sister

Planen var å reise til Oslo idag, men da jeg sto opp forsto jeg at jeg måtte gi forkjølelesen min én dag til hjemme. Én dag til å heale på. Så vi får se om det hjelper.
Her i førjulsstria tok jeg bilde av to søstre som ville at jeg skulle ta et bilde de kunne gi til foreldrene til jul. Så det gjorde jeg. Det vart nå helt greit, og det sies at foreldrene ble svært fornøyde, og at bildet nå henger på stueveggen.

Gjett hvilken konsert jeg skal på i juni?

God Jul!

Norge

Jeg titter ut av vinduet, og ser ut over et snølagt jorde. Jeg har vært hos legen som jeg snakker til med fornavn, og som lurte veldig på hvordan jeg har det i Paris og hvordan det går med fotograferinga. Da jeg kjørte gjennom Hamar sentrum i går lo jeg høyt inni bilen. Helt automatisk kom det en liten latterkule, mens jeg kjørte på glattisen gjennom strandgata.

Herregud så rart det er å være tilbake.

Men det er også særdeles hyggelig. Jeg har møtt gamle, kjente fjes. Det har blitt drukket vin og skravlet om hva som har skjedd i de forskjellige livene de siste 4 månedene. Jeg har spist kjøttboller i brun saus, mammas herlige kirsebærpai og drukket god, gammaldags kaffe i stort krus.
Så fortsatt er det skikkelig stas å være hjemme.

I Paris hadde jeg besøk de siste dagene, og mer om det kommer senere. Nå ville jeg bare si hei, jeg lever, og koser meg.
Og nå må jeg ut for å handle julegaver.

Vil også si tusen takk til Cathrine. Idag kom det bursdagspakke i posten, og jeg fikk dvd og julesjokolade. Tusen, tusen takk.
Det var da altfor meget!

Go Charlie, it was your birthday

Jeg har hengt litt etter, og ikke fått blogget bilder fra det første, ordentlige bursdagen min. Den store dagen, da vi hadde besøk fra Norge, og feiret på Pop-in og Le Truskel.
Ellers besto dagen mye av spising og drikking. Det var kake og gaver på senga, lang frokost og ellers stor stas.
Se i bakgrunnen, der står det kjempefine kunstverket jeg fikk av Karina. Det er en ekte Karina Ullensvang, et bilde av Britney laget med sjablong. Med dill, dall og sangtitler rundt.

Vestkantsmysterier

Som alle sikkert veit, så står det politi utenfor vinduet mitt omtrent annahver natt. I dag har jeg vært ute å gått en tur i området samt vaska klær borti gata. Jeg har sett politimenn, damer, sykkelpoliti, politibiler og en kjempestor politilastebil som hadde sneia borti et sidespeil, og sto fast i fare for å ta med seg hele bilen hvis han kjørte videre.
Altså, alt i alt er det jækla mye politi i området.

Da vi var ute å gikk en kveldstur en tid tilbake, fant vi en liten sti, og gikk opp den. Da ble vi møtt av 2 sivile politifolk som lurte på hva vi drev med og om vi hadde legitimasjon på oss. Det hadde vi ikke.

Bak huset våres, ligger det et område som tydeligvis er sperret av for normale mennesker. Det er et enormt område, med gjerder på alle kanter og bevæpna politi. Og ser man på satelittkart, ser man fort at det er et stort område der veiene er lagt opp helt annerledes enn i resten av Paris. (Til venstre for der A`en viser)
Men hva er det som skjer der inne?
Et par ganger har vi stått ved en port og sett inn, uten å ha blitt noe klokere av den grunn.

Heidi har lufta en idé om at Harry Potter bor der inne. Mens jeg er litt mer i tvil.

Ska vi åka på bio?

I dag tok jeg mot til meg og ringte den flinke, svenske fotografen som jeg så gjerne vil jobbe for. Men nei, hun var ikke i Paris kan dere tro. For hun satt i Sør-Afrika, og hadde dermed ikke fått sjansen til å ringe meg.
Men snart kommer jeg tilbake, sa hun med flott, svensk röst.
-Og da skal vi møtes.

Da jeg fant denne kortfilmen ble jeg svært glad. Denne så jeg nemlig for mange år siden, og har alltid husket den som noe skikkelig fint, flott og svenskt.
Så hvis du enten liker musikk, sverige, kortfilm eller rare mennesker. -Ja, da burde du faktisk ta en titt.

Meg, meg og bare meg

Jeg er så heldig at jeg har mange venner som er flinke til å ta bilder. I følge facebook ligger det ute altfor mange bilder av meg på nettet, men allikevel vrir jeg dette inn til noe positivt.
Jeg har noe å bla igjennom, titte på, le litt og ellers mimre.
Dette er noen av de jeg liker best.
(For å ikke få unge, spirende fotografer på nakken, slenger jeg på masse foto-byliner)

Foto: Oda Hodlekve


Foto: Mari Vold

Foto: Heidi Furre

Foto: Heidi Furre

Foto: Heidi Furre

Fotomanipulasjon: Karina Ullensvang

There ain’t no party like my nanna ’s tea party

I går ble det bursdagsfeiring for meg, Ida og Yo. Norge, Norge, Korea.
Hjemmesier, borteseier, uavgjort.

Bildene blir litt resirkulert, da Heidi var først til mølla og fikk blogga bilder fra party-cam`n før meg. Det ble en vellykket fest med folk fra hele verden. Det var snacks, vin, fingermat, gelé med noe sterkt inni, obama-skjorte, sjegg, bart, bollesveis, bittesmå asiatere og ellers gode mennesker.

I kveld har vi blitt bedt på søndagsmiddag hos Nina fra New Zealand. Og på onsdag skal jeg på foto-vernissasje nede i Montpernasse. Det er ei ung, blond, New Zealandsk fotograf som jobber som assistent og skal ha utstilling.
Det gleder jeg meg til.



Stram bart med bollesveis. Og la oss ikke glemme fin lampe.

Dritmye sjegg, også var han bare 22 år eller noe.

Noe av det artigste jeg veit om er å sette meg på kne mellom Risako (høyre) og en av hennes venninner og snakke tulle-japansk med dem. Jeg tror de sa at de målte 145 cm på sokkelesten.



Bursdagsbarnet fikk såpebobler.

Morsomt er det også å ta Risako under armene og kaste hu opp i lufta. Jeg føler meg som en kjempe.


Ulvelue på rundgang.

Dagen før dagen

Huset er i orden, klesvasken henger til tørk. iTunes spiller Ane Brun, jeg sitter på gulvet og er mett.
Sånn er situasjonen.
I morgen er det bursdagen min, men jeg har ingen bursdagsfølelse. På ingen måte. Får håpe den kommer i morgen, da er også Mari og Karina på besøk hos oss. Jeg har fått skraploddkalender og bursdagskort av mamma og pappa, men ba Anna om å ta vare på kortet til i morgen. Bursdagskort fikk jeg også av folkehøgskolegjengen, sammen med enda en skraploddkalender og et fint kort. Jeg var alene i heimen, og ikke like flink til å spare kortet til i morgen.
Men uansett, takk skal dere ha!

Ofte tenker jeg på alt det rare jeg opplever, men som ikke lengre er noe rart. Det bare blandes, eller mélanges, som det heter på fransk. Alle inntrykk, og alt som i Norge hadde blitt sett på som en syk nyhetssak, blandes bare inn sammen med alt det andre.
I går var jeg nesten bare hjemme. Jeg tok en metrotur tvers over sentrum for å hente mac-laderen min på Café Express. Laderen som jeg hadde lagt igjen hos Jaime kvelden før.
Jeg opplevde full mann med stereoannlegg på metrostasjonen som banna og sang og kasta ølbokser på linja. En gjeng menn på metroen som hadde med stereo på hjul, som spilte det jeg muligens litt rasistisk kaller india-pop.
Jeg så også en ung gutt i shorts og t-skjorte på metroen. Selv om det er rundt null grader ute. Og som om det ikke var nok, satt jeg rett ovenfor en transe. Eller, altså, noe som burde ha vært en transe. En dame-mann med så lange ben at jeg ikke fikk plass til mine egne.
Sånn går nu dagan, og snart er det jul, ribbe og Hamar.