Norge, snart sees vi igjen

Om en drøy uke setter jeg atter mine ben i Norge. Og denne gangen mer eller mindre for godt. Jeg har nemlig bestemt meg helt. Sekkene skal pakkes, og pakkes ut igjen i Oslo til høsten. Det blir spennende, rart, fint, skummelt, trist og artig på samme tid. For denne gang er jeg ferdig med Paris. Så godt det lar seg gjøre å bli ferdig med denne store byen der alt mulig skjer på akkurat samme tid.

Jeg kommer til å savne; alle de rare folkene som får lov til å være akkurat så rare de vil, været, caféene, gatene, Eiffeltårnet, hundene, parkene, skogen, vinen, baguettene, kakene, verdens rareste leilighet, den billige maten, markedene, de pene menneskene, danse til morgenmetroen kjører igjen, billig taxi, alltid spise på gulvet, det uforutsette, verdens fineste samboere, kunne skylde på at jeg er "den dumme turisten" hvis jeg vil, bruktbutikkene, kunne forsvinne litt i mengden, kunne si "jeg bor i Paris", ha eget bad, titte på modellene som sprader i gatene, at alt er litt sånn halvveis og at man er litt mer rundt i kantene når det kommer til lover og regler, at det alltid er et magasin som har en syk fest og at ingen går i joggebukse.

Meeeen dette kommer jeg ikke til å savne; bli spurt om penger kanskje 15 ganger per dag, bli så slem at man tenker "pokker altså, måtte noen ta selvmord på metrolinja akkurat nå som jeg skal til byen", alle turistene, at alle steder alltid lukter urin, alltid måtte gå i kø, kjøre metro, uteliggere som hopper opp i trynet ditt og skriker, overfylte metrovogner, franskmenn som synes du er frekk fordi du har problemer med å snakke riktig, aldri kunne gjøre seg helt og holdent forstått, alltid svare på "where are you from and what do you do in Paris?", hundebæsjen overalt, sure folk som er enige om at så lenge man er på jobb har man lov til å være frekk mot alle, alltid få møkkliten kaffe, doen min som alltid lukter vondt, ha altfor liten sosial omkrets, ha såpass mye fritid og at ingenting fungerer helt.

Det var litt. En dag var det ei jente på et dansegulv som spurte om den ene delen av ansiktet mitt smilte og den andre delen var lei seg fordi jeg skulle reise. Det stemmer ganske så godt.