17. mai

Litt sent, sier du? Vel, bedre sent enn aldri, sier jeg. Her er et usminket og uredigert møte med 17. mai i Paris.



Det var faktisk den beste 17. mai noen gang. Plutselig befant vi oss på en liten bar med verdens beste ingefærøl. Og ikke nok med det. Det var søndag. Noe som vil si at det var gitarspilling og allsang. Desverre var den eneste engelske sangen John Lennons Jealous Guy. Jaja, bedre enn ingenting.