Da vi var i Marokko, var jeg og Heidi turister. For alle penga.
Og hva er det turister gjør når de er i Marokko? Jo, de overbataler for å ri på kamel langs stranda.
Det var det beste minnet fra Marokko. Og et av de bedre minnene fra årene som har gått. Selv om det også har skjedd masse anna artig, skiller kamelturen seg litt ut.
Om ikke lenge er skolen ferdig, men jeg orker ikke skrive et åh-jeg-sutrer-så-gæli-fordi-jeg-skal-flytte-fra-Trondheim-innlegg. Jeg skal derimot nyte den siste tiden min her, og tenke at byen og menneskene har gitt meg to gode år.
Og så bærer det videre til nye marker, altså Paris.
Det er nemlig tre ting jeg tenker på om dagen; eksamen, ferietur med Elise og at jeg skal flytte til Paris. Da jeg var på bli-kjent-tur til Kristiansund sammen med klassen for to år siden, før jeg i det hele tatt hadde vært i Paris, klarte jeg i fylla å spørre Heidi om vi ikke skulle flytte til Paris.
Det er rart å tenke på. Jeg kjente jo ikke Heidi engang.
Derfor vet jeg at det kommer til å ordne seg i Paris.
På en eller anne måte ligger det litt i kortene at det er dit jeg skal.
Paris je t´aime!
