Det er så godt å leve i disse tider. Og det er en fin ting

Jeg har vondt i fingrene, håndleddene og fått hard hud på tuppen av fingrene mine. Det er på grunn av at jeg har redigert ca. 57 bilder i løpet av kanskje fem timer. Også har rommet mitt tatt ny rekord i rotete rom. Men det er ikke derfor det er så godt å leve akkurat nå. Og grunnen er heller ikke at det snør. -Noe som foreløbig er hyggelig og fint, men som om ikke så lenge kommer til å kun være et irritasjonsmoment og ikke noe jeg forbinder med kos og hygge.
Men det som er fint, er at ting er så artig om dagen. Vi har digital workshop, og i går fikk vi ny oppgave som skal leveres i morgen. Vi skulle ta minimum ca. 40 bilder, og sette de sammen med musikk sånn at det på en måte blir en film. Hørtes litt skummelt ut, men det viste seg å kun være en fin ting. På kvelden gikk jeg, Karina, Cathrine og Heidi ut på Peppes Pizza, og spiste. Vi satt der fra kl 19.00 til kanskje ca. 22.30.

Idag har jeg gjort oppgaven. Jeg bestemte meg for å lage tidenes klisjé-musikkvideo, og løpte rundt i byen og spurte ukjente jenter i fjortisalderen om jeg kunne ta bilder av dem. De fleste sa ja, og noen fniste og sa nei. Tilslutt ble det hele 55 bilder av forskjellige smilene jenter i alderen ca. 12-17, med regulering, kviser, masse sminke, og det som ellers hører med. Som bakgrunsmusikk bruker jeg sangen som passer best av alle (og jeg sa jo at det skulle være klisjé, for det var jo hele ideén). Jeg brukte Christina Aguileras sang "Beautiful".
Det blir tacky og flott!

Skulle gjerne ha publisert videoen min her, men det har jeg da altså ikke lov til. Derfor kommer det fire bilder fra fashionshooten forrige tirsdag. Trykk på bildene, så blir de større. Håper de faller i smak, og at ikke fargene er helt teite på skjermene deres i forhold til min. Min er kjent for å tøyse litt.






Nå må jeg gå. Jeg og Eirin skal se på Greys Anatomy. Har kjøpt meg ny genser og en pysjamasbukse idag.
Herlig!

Det laver ned. Tiddelibom

Idag er jeg litt sliten og redusert. Og det er kjempegodt. Det er slik det skal være på søndag. Min nye favorittdag. Jeg kan minnes at jeg ikke var så altfor glad i søndager før i tiden. Jeg tok feil. Søndager er best. Som regel den eneste dagen i uken da jeg kan sove så lenge jeg vil. Et liv uten vekkeklokker. Uten trøtte og travle morgener. Og det skal utnyttes til det fulle. Derfor sto jeg ikke opp før halv tre idag. Eller... Egentlig var klokka halv fire da. Men siden man skulle stille klokka i natt, så var det nå halv tre i stedet. Jeg trøstet meg med det, for å ikke få dårlig samvittighet.

Jeg spiste suppe med nudler i, og har ligget på sofaen og sett på tv og ordnet med bilder fra siste Photoshoot. Det er så fint. Og nå sitter jeg og Eirin på hennes rom og ser på Ole Aleksander Filli-bom-bom-bom. Eller hvordan han nå velger å skrive navnet sitt. Jeg liker Ole Aleksander.
Han er en fin fyr.

Og nå snør det. Og sånn skikkelig. Ikke sånn det gjorde her en natt i forrige uke. Men sånn skikkelig, skikkelig. Og det er så innmari fint og hyggelig. Tror ikke jeg synes det er like fint når jeg skal gå til skolen i morgen tidlig.
En annen ting som har skjedd, er at vi har valgt å sette på ovner i leiligheta. Det var veldig kaldt her, men jeg synes egentlig at vi kunne klart oss en liten stund til uten ovnene. Men de andre insisterte. Så da har jeg vel ikke så mye jeg skulle ha sagt. Synes i det minste vi skulle sette på en ovn i gangen og ha alle dører åpne i stedet for å ha en ovn på hvert rom.
Noen som har noen forslag til hvordan vi skal løse dette?

I går var det Halloweenparty. Det var artig, og jeg var pirat med bart og arr på kinnet. Jeg fikk minus for at jeg hadde så tynn bart, men pluss for arret. Folk syntes det var fint. Etter å ha vært litt på fest, dro vi på Cherrox og dansa.

Nå skal jeg finne meg noe å drikke. Rart det der at man ofte er litt ekstra tørst på søndagene!

Eirin sier "hei".

Hade

Travle dager

Huff a meg. Lenge siden sist nå. Altfor lenge.

Idag forsov jeg meg med en halv time, raska meg til skola, og oppdaga, etter å ha gått en halv time i regn og sørpe til skola, at det ikke var noen undervisning idag. Pokker meg, altså. Læreren var sjuk, og det hang lapp på døra. Men jeg hadde da ikke fått noen beskjed på sms, sånn som Karina hadde fått. Nei, pokker. Det må jeg si; pokker. Men da gjorde jeg noe koselig istedet, og besøkte Karoline på vei hjem. Vi rakk en liten tekopp før hu måtte dra på jobb. Også fikk jeg sitte på hjem. Det var stas, fordi hu har så fin bil. Med plass til hele seks cd'er i spilleren.
Veldig imponerende.

I natt kom snøen.
Men nå har den regnet bort.

På tirsdag var jeg ute hele dagen for å ta bilder. Oppgaven var Fashionportrett, og alt var ordnet. Sminke på Body Shop, hår på den derre frisørsalongen på Ila, og klær var "lånt" på Hennes og Mauritz. Hanna var modell, og bildene ble fine.
Hele onsdag, fra kl. 11 til 19, ble brukt til å fremkalle bilder. Det ble da slettes ikke så værst. Deretter dro jeg på jobb, og var der helt til klokka hadde passert halv ett om natta. Da hadde jeg lov til å være sliten.
Men det gjør ikke noe. Jeg har det fint alikevel.
Dere skal få se bilder når de er ferdige. De digitale altså. For de må redigeres først, og det tar som regel ganske lang tid.

Idag var jeg i byen med Karina. Jeg hadde tre oppdrag. 1: Finne meg langstøvler. 2: Kjøpe ei vinflaske. 3:Finne kostyme til Haloweenfest på lørdag. Jeg klarte to av tre. Ikke så aller værst. Men ikke bra heller.
Kostyme fant vi, men det er hemmelig hva jeg skal være. Må ikke ødelegge overraskelsen. Det blir kanskje ikke tidenes beste kostyme.
Men heller ikke tidenes dårligste.

Langstøvler fant jeg ikke. Eller, jeg fant vel noen. Jeg fant mange til unger og damer/jenter. Og veldig få til herrer. Altså meg. Vi var innom kanskje sju butikker, og kun på G-Sport hadde de sko i min størrelse. Men de var så kjedelige. Så jeg skulle tenke litt på det, men glemte det helt.
Vin fant jeg også. På polet. Og når vi var der, skjedde det noe spennende som bare skjer her i storbyen. Nå jeg og Karina sto i kø for å betale, så vi ei dame som sto i køa ved siden. Kjente hu igjen, fordi det er hu som pleier å vandre rundt å lete etter tomflasker. Og jommen så pep ikke vinmonopol-alarmen ut på hu når hu gikk igjenom kassa. Hu hadde bare betalt for en flaske, men hadde visst tatt med seg to. Det var ikke bra da, og personalet var tydeligvis ikke fornøyde. Kanskje ikke så rart.

Ellers går livet som det går. Og det er ganske bra. Idag spiste jeg kjøttkaker som var skåret i skiver, stekt godt og puttet i lompe med ketchup på. Det minte meg om min venn Øyvind som bor i Vietnam. Vi spiste alltid det hos han en gang i uka tidlig på ungdomskolen, før vi skulle på teater.

Gleder meg til han kommer "hjem".

Litt artig!

Vil bare nevne at klokka nå er 21.32, og hvis man ånder ut på rommet mitt, så kommer du dugg eller damp eller hva man skal kalle det ut av munnen min. Det er litt artig. Og spesielt artig blir det når strømregniga kommer.

Nå går jeg å legger meg under dyna.

Det skjer egentlig mye, hele tiden. Men bare ikke så grusomt mye spennede

For det skjer en hel del. Det gjør det så absolutt. Og det hele tiden. Men det er på en annen siden kanskje ikke så innmari spennende for dere, lesere, å høre om alt. Derfor må det sorteres ut, det som ikke er noe gøy eller interessant, også må jeg fortelle resten.
Og det er det jeg prøver på.

Har fått to nye oppgaver på skola. En til tirsdag og en til torsdag. Den til torsdag er mest spennende. Vi skal ta Fashionportrett, (mamma/pappa: Les. Moteportrett. Red. Am.), og det er artig. Nå har jeg skaffet modell og stylist. Det er bra. Stylisten er den frisør-dame som jeg tok bilde av i en annen sammenheng her en dag. Hun er kjempehyggelig, og kunne style håret til modellen min gratis. Det finnes utrolig mange hyggelige folk. Men det kommer vi tilbake til senere. Ja, altså. Da har vi modell, hårstylist og idé. Da mangler vi å ordne kamera, sminke-dame (eller mann for den del), location (pappa; les "sted å ta bilder". Red. Am), klær, reflektor, film og en dag uten regn. Og den dagen må være tirsdag. For det er da det skal skje. Helst.
Og så er vi klare. Det er så veldig mye å ordne, bare for ett bilde som skal leveres. Men så er det noe vannvittig moro óg da.

Apropo hyggelige mennesker. Det finnes mange av dem. Flere enn ikke-hyggelige. Og det liker jeg kjempegodt. Ser på meg selv om den av de hyggelige. Hvis ikke, hadde jeg vært nødt til å skjerpe meg.
På mandag var jeg og fikk nye linser hos dama hos optikkeren. Og hu var så uvanlig snill og grei. Det første hun sa var "Hei Joachim. Sorry at jeg er litt treig altså." Hun hadde sett navnet mitt på skjermen sikkert, og snakka akkurat som om hun kjente meg. Det var veldig fint. Også sa hu at hu ville ha hårfargen min. Jeg spurte om hun ville bytte. Hun sa ja, også lo vi litt. Deretter sa hu at hu alltid hadde syntes at Joachim var det fineste guttenavnet i verden og at broren hennes hadde bursdag på samme dag som meg.
Etter det snakka vi om at hun snart skulle til Jamaica, og hvor fint det var.
Hun jobber hos Brilleland, og linseneprisene der er egentlig litt høye. Men der er jo nesten så man vurderer å kjøpe det der allikevel. Kun fordi de er så snille. Det er det jeg kaller bra kundeservice som faktisk funker.

Men nå må jeg gå. Tror kanskje jeg skal ut i den triste været for å gå på jakt etter bra location. Vi får se om jeg kommer meg ut.
Det er litt tiltak når man først har tatt på seg joggebuksa.

Det handler om å ta det med et smil. Et jævla stor smil.

Internettet er fortsatt ute, og denne gangen sitter jeg plantet på gulvet utenfor rommet til André samtidig som jeg karrer til meg de små internettsignalene jeg kan få. Som regel har jeg 1 av 15 blå prikker. Det er ikke noe særlig.

I dag skjedde det noe kjedelig. Og nå skal du få høre. Skulle ta bilde av ei dame som jobba på biblioteket idag. Og det gjorde jeg, og det gikk fint. Brukte heftig Hasselblad mellomformatskamera, noe som gir fiine bilder (om du gjør det riktig).
Problemet var vel ikke akkurat at jeg ikke gjorde det riktig, men heller at jeg brukte helt feil type film. Dette merket jeg etter fremkalling, da filmen min ble helt knæsj lilla i stede for sånn ca. gjennomsiktig.
Derfor må jeg gjøre alt om igjen i morra, før det skal leveres torsdag morgen.

Av og til suger livet. Skikkelig. Men så handler det om å håndtere det riktig da. Man må ta det med et smil. Og til og med kanskje, sånn som jeg gjorde, ta en overdose is. Eirin og jeg handla dream-is, og tømte hele 1,1 liter-boksen. Det var fint.
Det er sånt man trenger på dager som dette.

Haugen med bilder som egentlig skulle blitt lagt ut på bloggen, har hopa seg opp på skrivebordet mitt. Dermed vanker det meget muligens en kembo bildespesial når fucka NextGenTel får ordna nettet våres.

Yeah, yeah... That's that

-Natti-

Det er pokker meg ikke min feil at jeg ikke har fått oppdatert denne bloggen. La oss boikotte NextGenTel dere! Jaaaa!

Nei, for det er ikke min skyld. Og det er det ikke fordi teite-teite NextGenTel-Mr.Tøffe-Flinke-Internettlevrandør plutselig bestemte seg for å kutte Internetten våres. Dette skjedde en eller annen gang i forrige uke. Kanskje onsdag eller torsdag eller noe. Så nå sitter jeg med svake signaler på André sitt rom og er tyv-tilkoblet et tilfeldig nettverk som Mac'en min fant.

Siden sist har det skjedd en del, men sikkert ikke så aaaaltfor mye. Her kommer en oppramsing:
Har hatt linser i snart en uke. Det er kjempespennende og fint. Tror dette er noe jeg kommer til å satse på. Har fått to nye oppgaver på skolen. Det er spennede. Nå lærer vi om "naturlig lys på location".

I slutten av forrige uke gikk jeg tilfeldigvis forbi en eldre mann på vei til skolen. Han snakket dansk og viftet med et magasin. (Forestill dere dette her på dansk) "Hei, du. Det er en artikkel her om hvordan televisjonen påvirker ditt liv", sa han. Og sannelig. Det var IGJEN en som sendte med meg et nytt nummer av "Våkn opp" og "Vakttårnet", Jehovas Vitners' avis. Jeg sa "hvorfor ikke", og begynte å flire. Jeg synes litt synd på han fordi han er så teit. Men men.

Forrige helg, på jobb, kom det to engelsktalende muslimer inn i butikken der jeg jobber. Ikke noe mot muslimer, men da han ene begynte å bli litt småirritert på meg, på engelsk, fordi vi ikke hadde kort med muslimske helligtider på, ble jeg litt satt ut. Han ble litt hissig, og mente at det var noe vi burde ha fordi det var like vanlig som at vi feiret jul. Tror ikke han helt forsto at jeg ikke har noe med hva vi har og hva vi ikke har av varer i butikken. Jeg prøvde forsiktig å sende de videre til bokhandelen.

Denne helgen har jeg også jobbet, og det gikk fint. Vi bygger oppe i butikken, og det bråker noe innmari. Men det går bra. Skal ikke klage.
I går var det bursdagsfest hos Idun og Håkon. Idun ble 20 år, og vi hadde spleisa på ishokky-spill. Hun ble kjempeglad, men Håkon ble gladere. I hvertfall virket det sånn.

I morgen er det på han igjen. Skole klokken 12.

Nå skal jeg tilbake til rommet mitt. André har besøk av Mathias, og de sitter å ser på Sopranos på PC'en hans. De er veldig glade i den serien, og jeg tror mine heftige tastaturtrykk virker som små hammere som dunker inne i ørene deres.
Så nå får jeg gi meg.

Ha en fortsatt flott kveld.

Om definisjonen av meg

Nå er det sent, og jeg skal tidlig opp i morgen. Derfor skal jeg legge meg.
Men en liten, snodig ting hendte idag. Jeg var innom Brilleland for å høre når i morgen jeg skulle ha førstegangs linsejusteringstime. (Hurra, får linser i morgen!) Dama bak skranken kunne ikke finne navnet mitt i den lille databasen sin, og ringte derfor opp til annen etasjen eller noe sånt. "Du... Vi har en mann her som skal ha time i morgen, men så finner jeg ikke timebestillingen hans." Wowowow.... Det var sykt å høre; "vi har en MANN her". Jøsses meg, tenkte jeg. Er det det jeg er?
Synes da virkelig ikke det altså. Er vel forhåpentligvis fortsatt gutt. Eller i det minste "du.... Vi har en kunde her" eller "det er en her". Nei, mann du, nå har jeg aldri hørt makan. Si det høyt til deg selv, og du vil synes at det høres helt latterlig ut hvis du er... La oss si under 23 år.

Ellers en fin dag. Har sagt ja til å jobbe ekstra både i morgen ettermiddag og lørdag. Det blir ekstra inntekter, selv om jeg gir bort nesten halvparten av det slik at vi kan bygge veier og gi gamle og syke mat. Ligger nemlig litt etter med skattebetalinga for i år, og overdriver derfor litt ved å betale hele 40%.

Bortsett fra det, var det akkurat på nyhetene på TvNorge at det hadde vært usedvanlig stor mengde nedbør her i byen i dag, så det hadde flommet over inne på St. Olavs Hospital, byggningen ved siden av byggningen der jeg bor. Det rare var at alt regnet kom ned i løpet av omtrent 1 time. Heldigvis var jeg inne.

Pipinga i gangen har blitt værre. Det er ikke utkoblingsboksen som piper, men selve røykvarsleren. Nå piper den mye oftere enn i går, kanskje hvert 2. eller 3. minutt. Det betyr at batteriene må skiftes.
Det gjør vi i morgen.

Natti-natt

...Og så kunne jeg endelig skrive igjen

Det er godt å høre fra folk at de savner oppdateringer. Skikkelig godt. For det er veldig lenge siden sist, og jeg er smertefullt klar over det. Grunnen er vel kanskje mest fordi jeg har vært så skrekkelig opptatt i det siste.
Så; en liten oppdatering på hva som har skjedd: På torsdag fikk jeg besøk av Elise fra hjemlige trakter, og skulle derfor være flink skoleelev og gjøre masse oppgaver før hu kom. Hele 7 av 10 bilder klarte jeg å gjøre til torsdagen. Klappet meg på skuldra, og skulle fremkalle de fire filmene. Men neida, dumme Joachim hadde gjort feil. Han hadde brukt altfor kort lukkertid i studio så blitzen ikke hadde synkronisert med lukkertiden. Og vi vet vel alle hva som skjer da? Jaaaa, da måtte alle bildene bli tatt om igjen.
Hurra.
Bet tenna sammen, og overlevde. Men det ble skikkelig mye å gjøre etter helga. Men nå er jeg ferdig. Og godt er det, for det skal leveres i morgen. Ble ikke heeeelt fornøyd med alt. Men noe er det da.

Ellers var helga kjempefin. Ute på lørdag, etter jobb, og greier. Eller.. Ute og ute fru Blom. Det ble to vorspiel etterhverandre, og så dro jeg hjem. Klokka ble da allikevel tre eller noe før jeg var i seng.

Og idag har det klikka for meg. "Klikka?", tenker kanskje du? Ja, klikka. Men på en positiv måte. Kanskje det har noe med at André dro sin vei i dag tidlig. Han flytta ikke vekk altså. Eller bare for seks dager. Han skulle bort på høstferie, heldiggrisen. Til Sverige sammen med familien. Det blir sikkert fint for han.
Men, tilbake til klikkinga mi. Da jeg kom hjem fra skola, sånn i nesten-åtte-tiden, så det ikke ut hjemme hos oss. Ikke det at det gjorde det i dag tidlig heller. Men nå måtte det gjøres noe med det. Jeg var forsåvidt sliten, men tror nok jeg hentet syke krefter fra oven. For omtrent akkurat da jeg gikk inn døra og inn på kjøkkenet der Eirin var, begynte jeg å rydde og vaske. Ut med oppvask, inn med oppvask. Vaske opp kasseroller og kjeler, vaske av bord og benk. Og det stoppet ikke der. Støvsuge gulv på kjøkken, i gang og på rom samt vaske gulvet på kjøkkenet. Rydde rommet, spyle hele badet og vaske speil.
Du tror kanskje det stopper? Neeeida. Jeg ryddet på roterommet (noe som ikke gir mening), samlet sammen flasker oppi poser, og gikk sammen med Eirin til butikken for å pante. Åtte poser ble det. Se bildet, og gjett hvor mye penger det ble til felleskassa som går til øl..... 159,50 kr. Wow, nå er det omtrent 220 kr. i glasse oppå skapet på kjøkkenet.
Også skulle jeg også sette på klesvask i kveld. Og jeg har fortsatt tenkt til det. Men det er bare det at det er kø. Gikk seks etasjer ned, og det er en vask i maskina, og en i kø forran meg. Så det kan bli en lang kveld før det er ledig. Men vi får se.
Jeg gir meg ikke så lett.

Nå har jeg skrevet en del. Og håper derfor at folk er tilfreds for en stund. Men her tar jeg ingen sjanser, og legger atpåtil med tre bilder. Ett av alle tomflaskene, ett av det pene, nyvaskede/ryddede kjøkkenet våres og ett av den heeerlige middagen fra i går. Kylling-filé-sandwich (skrives det sånn?) med salat, agurk, tomat og rødløk. Og litt pommes frittes ved siden da.


Der: Masse er skrevet. Nå skal jeg lage meg litt mat.

-Hurra.

Ps! Den lille boksen på veggen ute i gangen som er til å utkoble brannalarmer med, har begynt å pipe idag. Sånn en gang i blant gir den fra seg en høyt, skjærende og lite pip. Så om det er noen som er litt handy-man når det kommer til sånne utkoblings-dingser, kan de gjerne komme på besøk for å fikse. Takk