Det handler om å ta det med et smil. Et jævla stor smil.

Internettet er fortsatt ute, og denne gangen sitter jeg plantet på gulvet utenfor rommet til André samtidig som jeg karrer til meg de små internettsignalene jeg kan få. Som regel har jeg 1 av 15 blå prikker. Det er ikke noe særlig.

I dag skjedde det noe kjedelig. Og nå skal du få høre. Skulle ta bilde av ei dame som jobba på biblioteket idag. Og det gjorde jeg, og det gikk fint. Brukte heftig Hasselblad mellomformatskamera, noe som gir fiine bilder (om du gjør det riktig).
Problemet var vel ikke akkurat at jeg ikke gjorde det riktig, men heller at jeg brukte helt feil type film. Dette merket jeg etter fremkalling, da filmen min ble helt knæsj lilla i stede for sånn ca. gjennomsiktig.
Derfor må jeg gjøre alt om igjen i morra, før det skal leveres torsdag morgen.

Av og til suger livet. Skikkelig. Men så handler det om å håndtere det riktig da. Man må ta det med et smil. Og til og med kanskje, sånn som jeg gjorde, ta en overdose is. Eirin og jeg handla dream-is, og tømte hele 1,1 liter-boksen. Det var fint.
Det er sånt man trenger på dager som dette.

Haugen med bilder som egentlig skulle blitt lagt ut på bloggen, har hopa seg opp på skrivebordet mitt. Dermed vanker det meget muligens en kembo bildespesial når fucka NextGenTel får ordna nettet våres.

Yeah, yeah... That's that

-Natti-