Brødknivens vrede

Sånn går det når man prøver å lage seg litt kveldsmat. Man skjærer seg på brødkniven. Det kan se veldig voldsomt ut med blodet og allting, men ta det med ro mamma, det er ikke så voldsomt som det ser ut som.
Det gjorde såpass vondt at jeg syntes at jeg fortjente at jeg skulle begynne å blød. Ihvertfall i det minste litt. Så derfor snurra jeg armen et par ganger rundt i ring, og tok et bilde.
For å vise at jeg ikke fikk alvorlige skader, tok jeg også ett ”etter-bilde”. Etter at blodet var vasket vekk.

I kveld har jeg vært hos Karoline og Ruben å spist boller med brunost som han Ruben hadde bakt. Det var både godt å hyggelig.
På veien dit møtte jeg to gutter i parken med matchende drakter, navnskilt og sekk på ryggen. Det lukta Smith lang vei.
Og som kjent, tar jeg aldri feil når det gjelder de der. Han ene sprute om jeg ville ta imot et kort ifra Gud.
Jeg sa nei takk.
Det burde gå an å bevege seg utenfor døra si uten å bli overfalt av sektmedlemmer. Og når man attpåtil ser ut til å tiltrekke seg den slags stuter, blir det ofte litt for mye av det gode.

Nå er Cold Case ferdig, så da er det tid for senga.