Om sushi og verdensrekorder

Idag har jeg gjort noe jeg aldri hadde trodd at jeg kom til å gjøre. Eller... Jeg hadde vel kanskje trodd at jeg kom til å gjøre det en eller anna gang. Men det er bare sånn man sier. At man aldri trodde man skulle gjøre det, liksom.
For joda, idag, etter skola, dro jeg sammen med fire flotte medelever på Sushirestauranten Kyoto. Vi bestilte 1 Kyoto stor lunsj, 2 Koyoto ekstra stor lunsj, 1 fritert krabbe og avok, 1 kveite, 1 glass rødvin og en fatøl.
Kveita og ølen var til meg.
Dette ble tilsammen ett lass med rå fisk og 1 fritert krabbe som kosta 694 kroner.

Og det smakte ikke noe godt. Rett og slett litt ufyselig. Så når man sitter å får frysninger mellom hver bit man spiser, finner man ganske raskt ut at dette ikke var tingen for deg og at du ikke kommer til å spise opp maten din selv om det kun besto av 2 biter utilbredt kveite med ris på. Pluss den ene biten med fisk vi ikke visste hva var som jeg fikk av Cathrine.
Men nå har jeg smakt det óg.
Og alt skal jo smakes.

Etterpå dro jeg på Narvesen for å kjøpe pølse og så dro vi på Bar Sofa og drakk kakao. Deretter dro jeg hjem en tur, men ikke lenge etter ble jeg bedt til hu Karoline på pepperkaker og te. Vi så Gymnaslærer Pedersen.
Den var helt ok.

Så nå sitter jeg her da. På kjøkkenet, stjeler internett fra naboen gjennom vinduet og vegger og er aller mest klar for å spise kveldsmat og se på Cold Case. Magen min har nok forstått at maten i løpet av dagen idag har vært litt utenom det vanlige, og har derfor bestemt deg for å reagere litt på det. Men det er vel sånn man må regne med.

Kom til å tenke på at verdensrekorder er en ganske så snål ting. Så derfor velger jeg å legge ut bilde av mannen som har verdensrekort i å sykle mens han sitter feil vei på styret samtidig som han spiller fiolin (Christian Adams). Legger også ut bilde av de som har verdensrekorden i å gå på rulleskøyter på rekke.
Samt dama som har verdensrekort i å være åndssvak.
Verden er rar.
Men det er fint.


Natta