Venner er verdt sin vekt i gull

Nei, venner er verdt mer enn det til og med. Ikke for fem flate øre ville jeg heller ha mange hundre kilo med gull enn venner. Neggu faen.
Idag var en sånn dag da man er ekstra glad man har venner. Snille mennesker som ikke behøver å være enige med deg, og som ikke behøver å vite alt, men som allikvel skjønner "hei, han her er litt kje og sliten i dag. La oss muntre han opp."
Idag måtte jeg nemlig stå opp tidlig-tidlig for å være på skola til klokka ni. Også har vi teori i flere timer i strekk. Ikke noe særlig, og man blir litt kje og lei og grinete i humøret.
Blant anna derfor er venner bra.
Vennene sier; ja, jeg vil være med å lunsje idag. Og det gjorde de. Ikke alle vennene kunne, men noen kunne.

Blant anna Cathrine kunne ikke, men hun er tilgitt. Hun har sine grunner.

Derfor dro vi til Karina med egg, bacon, røkelaks, potetsalat, brød og advocado i posen fra Prix. Det var lunsjen sin det. Etter det, var det te og avslapping med store, fulle mager på sofaen under pledd.
Vi kunne i teorien aldri ha reist oss opp, for det var så fint å ligge der. Men det måtte vi nesten etterhvert.
Så da dro jeg til byen og så hjem.

Hos Karina ble vi enige om at Road Trip til Bergen i vinterferien hadde vært en super idé, og alle ble gira. Karina har en bil. En Toyota tror jeg. Og attpåtil er den skikkelig ny og skikkelig fin. Og da er det jo ikke noe problem å dra ut på tur.
Hurra, Tenkte vi alle.
Juhuu, vi skal på tur!