From Russia with love

Jeg fant ut at Paris`dansegulv har savnet meg. Og jeg har savnet det. Etter over en måned med dobbel dose av både antibiotika og norgesbesøk, fant Heidi og jeg ut at vi måtte ut å riste på sideflesket.
For første gang på lenge var det bare oss to. Heidi og jeg. Den norske deligasjonens partykjerne i Frankrike.

Vi betalte oss inn på Java Club. Et utested i Belleville, fortsatt fremmed for oss. Det var Balkan-kveld, med kraftige rytmer som man tidligere kun kjenner til ifra snodige youtubeklipp og Melodi Grand Prix. Det ble særs mye klapping og kraftige spark i parketten, og vi fant fort ut at vi begge følte oss som Kate Winslet på Titanics første dekk. Det var svette, vodka, et kjempestort blåseorkester som plutselig dukket opp, og Balkanfolk som trodde vi var fra Russland.
Det dabbet litt av etterhvert, men vi er godt kjente med faktumet at man rett og slett bare må ri bølgen ut. Blir det litt kjedelig, må man bare fortsette å danse, og ri bølgen. Etterhvert kommer det bedre tider. Og plutselig hadde morgenmetroen satt igang motoren.

Og jommen så var det også en kliss naken mann der. Først skulle vakta kaste han ut, men etter at han hadde sjarmert den ene bardama i senk, fant de ut at han skulle få lov til å bli. Og så satte han kursen mot dansegulvet.


Ja til mer nakenhet.