Helg igjen

Om et par dager har jeg allerede vært her 1/4 av oppholdet. Det føles ut som om jeg kom igår. Brunfarge har jeg heller ikke fått enda. Mest fordi det er altfor varmt å ligge i sola dersom sola er fremme. Hvis det er overskyet, kan man ligge ute, men da blir man ikke brun. Synd.

Vi har etterhvert begynt å vende oss til å bo 1700 meter over havet. Blir fortsatt ganske tungpustet av å gå i oppoverbakker, og man blir fort trøtt på kvelden. Så hverdagen blir ganske daff. Det er som å være på ferie. Man drikker cola, spiser på restaurant i histen og pisten, og bruker penger man sikkert egentlig ikke burde bruke. Men sånn fungerer det når man er på ferie.

Jobb. Denne uka har vi jobbet på vanlig røntgenavdeling på byens mest hektiske sjukehus. Vi ble bare kastet ut i det, fikk prøve og feile som vi vil. Freestyle, kaller vi det. Vi kjører freestyle. Vi prøver oss frem, ler mye, gjør mye "anderledes", kjører vårt eget opplegg og opplever egentlig lite innblandelse fra de andre ansatte. Dette er Afrika. Alt er greit. Det er ingenting som heter strålevern, og pent lite som heter pasientomsorg. Mest på grunn av den ekstreme mengden med pasienter. Et venterom med røft regnet 250 øyne som stirrer imot deg, ventende på å bli ropt opp. Det er ingenting her som er likt som i Norge. Det er ingenting som heter avtale eller tidspunkt. Alt er førstemann til mølla, alt tar hele dagen, alt blir gjort halvveis.
Men det blir ihvertfall gjort.

Sjukehuset i Katatura er for byens fattigste. Pasientene har mildt sagt oftere enn i Norge skadet seg på jobb, kuttet av noen fingre, kræsja med bil, fått tuberkolose eller blitt skutt. Vi er de eneste med hvit hudfarge, både av pasienter og av ansatte. Vi er lange, tynne, kledd i hvitt, og smilende. Good morning doctor, sier pasientene til oss innimellom. Det er litt sprøtt, men ganske festlig.

Vi jobber i ett kjør frem til klokka to, også tar vi taxi hjem. Taxi koster 6 kroner per person. Man går aldri. Eller, dersom man er hvit i huden går man aldri. Man kjører overalt. Omlag 70-80% av bilene på veiene er taxier. De fleste er ledige. Er de ledige, tuter de på oss. 2-3 ganger. Ergo, går man en halvtimes tid langs veien, blir man muligens tutet på oppmot 400 ganger. Det blir fort litt slitsomt dersom man, som nordmann, faktisk innimellom har et ønske om å gå litt. Få rørt litt på seg. De på det forrige sjukehuset vi jobbet syntes vi var sprø fordi vi valgte å gå til jobb om morgenen. Det tok 20 minutter.

Selv om det er sol og sommer og over 20 varmegrader når vi står opp, er man fortsatt trøtt i tryne når klokka er 06.30.