De forsto at det holdt å observere i noen dager. At vi føler oss mette, og at det var på tid å ta helg.
I morgen skal vi prøve å komme oss på en buss. Eller, antageligvis er det vel bare en kassebil, på vei mot Swarkopmund og kysten. Jeg hadde håpet på sol og strandliv, men det er meldt mellom 15 og 20 grader, og vannet er kaldt.
Så i stedet blir det forhåpentligvis ørkenkjøring på firhjuling og muligens fallskjermhopping for Martine og Gunnbjørg. Lars og jeg skal heller sitte og drikke øl.
I følge lokalbefolkningen er Swarkopmund det eneste stedet i verden der ørkenen møter havet. Jeg veit ikke om det er tilfelle.
Det er (heldigvis) ikke lengre 36 varmegrader og steikende sol, men heller 25 varmegrader og overskyet. Og lyn og torden på kvelden. Det er greit for noen dager det også, selv om brunfargen lar vente på seg.
Martine er glad for helg, og på vei hjem fra jobb. Smiler som en liten gris.
Veien forbi huset våres.
Sjukehuset vi har jobbet den siste tiden.
Meg på vei fra jobb. Også glad for helg.
Bilde fra forrige fredag. Lars koser seg med svømmebasseng og palmesus.
2 kommentarer:
Virker som en avslappende praksis:-)
Bra jobba ass!
Legg inn en kommentar