Det skjer egentlig mye, hele tiden. Men bare ikke så grusomt mye spennede

For det skjer en hel del. Det gjør det så absolutt. Og det hele tiden. Men det er på en annen siden kanskje ikke så innmari spennende for dere, lesere, å høre om alt. Derfor må det sorteres ut, det som ikke er noe gøy eller interessant, også må jeg fortelle resten.
Og det er det jeg prøver på.

Har fått to nye oppgaver på skola. En til tirsdag og en til torsdag. Den til torsdag er mest spennende. Vi skal ta Fashionportrett, (mamma/pappa: Les. Moteportrett. Red. Am.), og det er artig. Nå har jeg skaffet modell og stylist. Det er bra. Stylisten er den frisør-dame som jeg tok bilde av i en annen sammenheng her en dag. Hun er kjempehyggelig, og kunne style håret til modellen min gratis. Det finnes utrolig mange hyggelige folk. Men det kommer vi tilbake til senere. Ja, altså. Da har vi modell, hårstylist og idé. Da mangler vi å ordne kamera, sminke-dame (eller mann for den del), location (pappa; les "sted å ta bilder". Red. Am), klær, reflektor, film og en dag uten regn. Og den dagen må være tirsdag. For det er da det skal skje. Helst.
Og så er vi klare. Det er så veldig mye å ordne, bare for ett bilde som skal leveres. Men så er det noe vannvittig moro óg da.

Apropo hyggelige mennesker. Det finnes mange av dem. Flere enn ikke-hyggelige. Og det liker jeg kjempegodt. Ser på meg selv om den av de hyggelige. Hvis ikke, hadde jeg vært nødt til å skjerpe meg.
På mandag var jeg og fikk nye linser hos dama hos optikkeren. Og hu var så uvanlig snill og grei. Det første hun sa var "Hei Joachim. Sorry at jeg er litt treig altså." Hun hadde sett navnet mitt på skjermen sikkert, og snakka akkurat som om hun kjente meg. Det var veldig fint. Også sa hu at hu ville ha hårfargen min. Jeg spurte om hun ville bytte. Hun sa ja, også lo vi litt. Deretter sa hu at hu alltid hadde syntes at Joachim var det fineste guttenavnet i verden og at broren hennes hadde bursdag på samme dag som meg.
Etter det snakka vi om at hun snart skulle til Jamaica, og hvor fint det var.
Hun jobber hos Brilleland, og linseneprisene der er egentlig litt høye. Men der er jo nesten så man vurderer å kjøpe det der allikevel. Kun fordi de er så snille. Det er det jeg kaller bra kundeservice som faktisk funker.

Men nå må jeg gå. Tror kanskje jeg skal ut i den triste været for å gå på jakt etter bra location. Vi får se om jeg kommer meg ut.
Det er litt tiltak når man først har tatt på seg joggebuksa.