Hjernen er alene

Plutselig tikka det inn en beskjed fra Norge. Frk. Vold fra Barteby har bestemt seg for å ta turen til Paris på mandag. Og kanskje får hun med seg flere på lasset. Med andre ord betyr det for min del gebursdagsbesøk, noe som selvsagt er stor stas.
Da får Heidi og jeg tørke støv, ta på oss den fineste finstasen, og stå klare på stasjonen når frk. Vold kommer inn på bybesøk.

Foto: Frøken Strøken

Ellers er mine dager på intensivkurset ved ende. To uker gikk sabla raskt, men jeg har fått oppleve både psykologer, hjertekirurger og hjernekirurger i klassen min. Alle menn. Alle over 40 år. Alle snakkete. Alle høylytte. Alle glad i å få oppmerksomheten til de yngre jentene i klassa. Og alle med en snodig idé om at gutter halvparten deres alder har noen interesse av å høre "artige" historier om kvinnfolka i deres liv.

Ofte gjelder det bare å nikke og smile godkjennende. Oftere enn ofte er det det livet består av. Nikk, smil og le.
En trist og sympatisk latter. Med et stort, påtatt smil.