Vesentlige forskjeller

Da jeg vokste opp på 90-tallet, fantes det to forskjellige typer unge ungdommer. Det var de som likte Metallica, og det var de som likte Michael Jackson. Jeg likte Michael og min bror likte Metallica.
I dag er det ikke oppdelt sånn lengre. I dag liker jeg å høre på alt mulig. Så derfor sier jeg ikke neitakk dersom en konsert skulle dukke opp.

Så både på tirsdag og på onsdag ble det konsert. To meeeget forskjellige konserter.


På tirsdag var Heidi og jeg på det franske bandet Gush. De som er faste lesere av bloggen husker kanskje at jeg har nevnt de før. Den gangen vi havnet opp på et nachspiel langt utenfor Paris` inderste bysirkel, hjemme hos et band. Ja! Det var Gush. Og denne uken ble de signert med et plateselskap, og det ble fin konsert med øl, fingermat og mingling etterpå.
Vi fikk si at "vi sto på lista", og fikk billigere billetter. Ikke fordi vi er groupies, men fordi han ene kjakan er K-Ped sin franskmann.


I går kveld fikk ihvertfall jeg en helt ny opplevelse. Ida dro oss med på en veeeldig intimkonsert langt nede i en kjeller, under et galleri. Der ble det servert én time med spenstig, eksperimentel jazz. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. For meg høres det bare ut som folk som går amokk med intrumentene sine. Men i følge de andre, var det vissnok veldig bra. Jeg la merke til at de andre lukket øynene for å nyte musikken så mye som mulig. Så da prøvde jeg det. Det holdt med én time. Men det var spennende.
Og etterpå ble det atter en gang øl, vin og mingling. Og vaffler med jordbær.