Det er så varmt. Så inderlig varmt. Allikevel har vi vært på shopping. Jeg har holdt ut i 2 uker i Paris uten å handle noe klær bortsett fra en bokser og 3 par sokker. Det tar på. Idag besøkte vi favorittbutikken Kiliwatch for tredje gang. Sist vi var der kom en mann bort til meg og snakka mye fransk. Han trodde jeg jobba der.
Det er passe kult, og jeg ser på det som et tegn på at jeg blender inn.
Jeg har kjøpt med ny jakke. Den er litt blå, har hette og er i fake skinn. Litt usikker på om den kanskje er litt stor.
Heidi "Putting on her face" Furre
Denne utsikten har vi ikke lengre. Den er fra da vi fikk bo hos Karen. Takk Karen.
lørdag, august 30, 2008
Justitiarius
I går var vi på festivalen Rock en Seine. Vi drakk øl og vin, lå i det varme graset, og hørte på god musikk. Først Jamie Lidell så Fortune, deretter Kate Nash, etter det kom The Raconteurs , deretter Justice og tilslutt The Streets. Amy Winehouse skulle egentlig synge før The Streets, men dukket (som vanlig) ikke opp. Heidi syntes hu så hu ved et vin-telt, og jeg tok papparatzibilder av noe jeg tror var hu inne i sminkerommet.
Kan dette være Amy "no-show" Winehouse?
Gode varmegrader, kaldt øl.
En hipp jente sa "thats cool" når hun gikk forbi meg. Etterpå kom hun bort for å spørre om hun kunne få ta et bilde. Jeg sa seff, men glemte å spørre hvor det kom til å dukke opp. Tipper et hipt sted.
På Raconteurs-konsert. Jack White er en flink mann.
Hurra for Paris. Der sommeren fortsatt lever.
Heidi likte The Streets.
Justice var 40 minutter forsinket, og vi synes noen sa de hadde noe med Amy Winehouse å gjøre. Konserten tok helt av. Elise, her skulle du ha vært!
Idag har det vært usaklig varmt. Heidi tippa 26 grader. Jeg vet ikke. Men jækla varmt, det var det ihvertfall.
Da vi gikk rundt på leilighetsvisning gikk jeg av meg sålene på begge skoa. Flaut.
Kan dette være Amy "no-show" Winehouse?
Gode varmegrader, kaldt øl.
En hipp jente sa "thats cool" når hun gikk forbi meg. Etterpå kom hun bort for å spørre om hun kunne få ta et bilde. Jeg sa seff, men glemte å spørre hvor det kom til å dukke opp. Tipper et hipt sted.
På Raconteurs-konsert. Jack White er en flink mann.
Hurra for Paris. Der sommeren fortsatt lever.
Heidi likte The Streets.
Justice var 40 minutter forsinket, og vi synes noen sa de hadde noe med Amy Winehouse å gjøre. Konserten tok helt av. Elise, her skulle du ha vært!
Idag har det vært usaklig varmt. Heidi tippa 26 grader. Jeg vet ikke. Men jækla varmt, det var det ihvertfall.
Da vi gikk rundt på leilighetsvisning gikk jeg av meg sålene på begge skoa. Flaut.
torsdag, august 28, 2008
1-2-3 testing
Ny epoke, digmeskifte eller forandring i livet.
Bloggen trenger en oppussing, og det har den fått. Jeg er ingen grafisk designer, men har prøvd så godt jeg kan.
Liker jeg det ikke, forandrer jeg det tilbake.
Men vil gjerne høre hva dere synes.
Er denne eller den gamle best?
(For de som ikke husker noenting, sånn som meg, så var den forrige helt svart med en boks med hvit skrift øverst)
Bloggen trenger en oppussing, og det har den fått. Jeg er ingen grafisk designer, men har prøvd så godt jeg kan.
Liker jeg det ikke, forandrer jeg det tilbake.
Men vil gjerne høre hva dere synes.
Er denne eller den gamle best?
(For de som ikke husker noenting, sånn som meg, så var den forrige helt svart med en boks med hvit skrift øverst)
Husrom
I går fikk vi leilighet! På dagens andre (og siste) visning, var vi i Paris sitt 16. område. Vi var lure, og var der et kvarter før vi egentlig skulle være der. Dermed kom vi de andre i forkjøpet, og var først ute for å gjøre et bra inntrykk. Heidi hadde kledd seg opp som en prestedatter og jeg som en rik og sofistikert unggutt med verden for mine føtter.
Huseieren var en veldig hyggelig dame som leide ut 1. etasjen i huset sitt fordi barna hennes hadde blitt store og reist ut i verden. Hun sa at vi var perfekte, men at hun av høffelighetens grunner måtte møte de andre som kom også.
På kvelden ringte hun oss, og vi kom over for å skrive kontrakt. Leiligheten har rimelig godt størrelse, og består at 3 soverom i forskjellig størrelse, to herlige bad med dusjer og et lite skap på det største soverommet som har et kjøkken inni seg.
I Norge ville man kanskje ha tenkt "nei, dette var ikke så veldig fint". Men dette er Paris. Og vi er glade for å finne rom. Selv om det er "kjøkken" på et av soveromma, og at man må gå gjennom hverandres rom for å komme seg hit og dit.
Det ligger omtrent 30 minutter gange fra Eifeltårnet, i et rolig nabolag. Og det beste med alt? Prisen! 3200 kr per person inkludert strøm og vann! Hurra!
På mandag flytter vi inn, og 16. september kommer Anna fra Norge. Hun skal være med å bo med oss.
Anna, velkommen skal du være. Her kommer litt bilder. Mest for din skyld!
Ca. der ligger det.
Lille kjøkkenkroken som befinner seg på det største soverommet.
"Rommet med den grønne senga". Senga sier alt. Rommet har stil. Litt lite, med skrivebord.
Master bedroom. Stort rom med stor seng. Litt kjipt å ha kjøkken på rommet, men da har man samtidig alltid besøk.
Store rommet har også skrivepult og stort klesskap med enormt speil.
"Det blå rommet". Litt lite, men mer privat enn de andre. Køyeseng og sofa.
Blått rom. Fint på sin måte.
Ett av badene. Veldig fine, rundt vask og fliser. Litt Marokko-stil.
På kvelden måtte vi feire at vi hadde fått sted å bo. Vi dro til Susan for å drikke vin og spise kanelboller. Der var også en italiener og Philip som hun bor sammen med.
Bollene ble brent. Susan skyldte på fransk ovn som hun ikke kjente til.
Huseieren var en veldig hyggelig dame som leide ut 1. etasjen i huset sitt fordi barna hennes hadde blitt store og reist ut i verden. Hun sa at vi var perfekte, men at hun av høffelighetens grunner måtte møte de andre som kom også.
På kvelden ringte hun oss, og vi kom over for å skrive kontrakt. Leiligheten har rimelig godt størrelse, og består at 3 soverom i forskjellig størrelse, to herlige bad med dusjer og et lite skap på det største soverommet som har et kjøkken inni seg.
I Norge ville man kanskje ha tenkt "nei, dette var ikke så veldig fint". Men dette er Paris. Og vi er glade for å finne rom. Selv om det er "kjøkken" på et av soveromma, og at man må gå gjennom hverandres rom for å komme seg hit og dit.
Det ligger omtrent 30 minutter gange fra Eifeltårnet, i et rolig nabolag. Og det beste med alt? Prisen! 3200 kr per person inkludert strøm og vann! Hurra!
På mandag flytter vi inn, og 16. september kommer Anna fra Norge. Hun skal være med å bo med oss.
Anna, velkommen skal du være. Her kommer litt bilder. Mest for din skyld!
Ca. der ligger det.
Lille kjøkkenkroken som befinner seg på det største soverommet.
"Rommet med den grønne senga". Senga sier alt. Rommet har stil. Litt lite, med skrivebord.
Master bedroom. Stort rom med stor seng. Litt kjipt å ha kjøkken på rommet, men da har man samtidig alltid besøk.
Store rommet har også skrivepult og stort klesskap med enormt speil.
"Det blå rommet". Litt lite, men mer privat enn de andre. Køyeseng og sofa.
Blått rom. Fint på sin måte.
Ett av badene. Veldig fine, rundt vask og fliser. Litt Marokko-stil.
På kvelden måtte vi feire at vi hadde fått sted å bo. Vi dro til Susan for å drikke vin og spise kanelboller. Der var også en italiener og Philip som hun bor sammen med.
Bollene ble brent. Susan skyldte på fransk ovn som hun ikke kjente til.
Karma Cameleon
tirsdag, august 26, 2008
C`est la vie
Vi har to typer dopapir.
Rødt.
Og grønt som er parfymert.
Borsett fra det har vi et tett sluk, fortsatt ingen leilighet, men ellers topp. Vi spiser knekkebrød, jåggert og hjemmelaget middag og idag sto vi opp tidlig for å være flinke skoleelever på caféen der vi låner internett.
I morgen er vi bedt på kanelboller hos Susan hvis hun finner kanel. Vi krysser fingrene.
Rødt.
Og grønt som er parfymert.
Borsett fra det har vi et tett sluk, fortsatt ingen leilighet, men ellers topp. Vi spiser knekkebrød, jåggert og hjemmelaget middag og idag sto vi opp tidlig for å være flinke skoleelever på caféen der vi låner internett.
I morgen er vi bedt på kanelboller hos Susan hvis hun finner kanel. Vi krysser fingrene.
søndag, august 24, 2008
Alle gode ting er fire
Idag blir det fire blogginnlegg. Jeg tror det er ny rekord.
Hvis man ikke blir lei av å lese på min blogg, kan man jo se på Heidi sin. Adressen er kvalogactionfilm.blogspot.com. Eller trykke på linken som ligger sånn ca. der
----->
Vi er bohemer. Kunstneriske utskudd som lever fra hånd til munn i Paris.
På torsdag var vi på visning i en leilighet som ligger i nord. I et område vi egentlig ikke hadde planer om å bo i. Men det er litt sånn at man må ta det man får. Leiligheten er stor og fin, og på gata nedenfor vrimler det av det vi i Norge kaller etnisk minoritet. De griller blant annet mais på gata over store tønner.
Jeg føler at jeg ikke helle blander inn med resten av gutta i området, men de er sikkert snille fordi.
Det var et eldre ektepar som skulle leie ut stedet, og de snakket ikke ett ord engelsk. Det ble mye tegning og fingerspråk, men tilslutt gikk det. Fint å merke at litt av fransken fra videregående fortsatt sitter.
Hvis man ikke blir lei av å lese på min blogg, kan man jo se på Heidi sin. Adressen er kvalogactionfilm.blogspot.com. Eller trykke på linken som ligger sånn ca. der
----->
Vi er bohemer. Kunstneriske utskudd som lever fra hånd til munn i Paris.
På torsdag var vi på visning i en leilighet som ligger i nord. I et område vi egentlig ikke hadde planer om å bo i. Men det er litt sånn at man må ta det man får. Leiligheten er stor og fin, og på gata nedenfor vrimler det av det vi i Norge kaller etnisk minoritet. De griller blant annet mais på gata over store tønner.
Jeg føler at jeg ikke helle blander inn med resten av gutta i området, men de er sikkert snille fordi.
Det var et eldre ektepar som skulle leie ut stedet, og de snakket ikke ett ord engelsk. Det ble mye tegning og fingerspråk, men tilslutt gikk det. Fint å merke at litt av fransken fra videregående fortsatt sitter.
Spinn of
For å ta det hele litt kjapt og kort, blir dette ett innlegg med masse bilder og litt tekst. Når man er barn lærer man at et bilde sier mer enn 1000 ord. Min barnelære sitter i fortsatt.
Vi har ikke internett, men får låne på en cafè i nærheten. Her jobber også amerikanske Jamie som vi også måtte da vi var ute for å finne venner og lykke på et utested på fredag. Plutselig var det et kjent ansikt i folkemengden.
Hun er fra Philidelphia i USA, har mørkt hår, og er veldig snill og grei.
Idag er hun ikke på jobb. Litt synd, men satser på å se hu igjen snart. Hun skulle også holde øyne og ører åpne for mulige leiligheter til oss.
Alt i alt skjer det så mye rart at det blir vanskelig å fortelle om alt. Men skal prøve så godt jeg kan.
Litt privatliv må man ha. Når man har dusjkabinett i hjørnet, ble vi fort oppfinnsomme. Det er rart å dusje og samtidig se på Heidi som valser rundt i rommet. Det har på en måte blitt en gylden regel at den som ikke dusjer ligger i senga og later som man er veldig opptatt med noe anna. For eksempel å sove eller synge.
Heidi elsker Metro. Mye spennede mennesker. De synes sikkert vi er spennene også. Eller kanskje ihvertfall eksotiske. Det er den looken Heidi går for. Med hatt som ble bulkete i regnet samme dag.
På fredag regnet det. Vi brukte store deler av dagen til å lete etter paraply. Tilsutt fant vi.
Starbucks har søt kaffe til en dyr penge.
På fredag hadde Mari bursdag i Norge. Dette ble årets bursdagsgave. Hennes navn forran tårnet. Slett ikke værst!
Litt av utsikten fra leiligheta vår. Eiffeltårnet blir man aldri lei av å se på. Her skal vi bo til slutten av måneden.
We are french people.
Noen giftet seg ved siden av der vi bor. Sånn ser den litt eldre genrasjonen med bruder ut i Frankrike.
En morgen sto det en bunke brente scootere og motorsykler nedi sentrum. Noen som driver sport i å tenne på dem om natta.
I går kjøpte vi vin og satte oss på Paris` eldste bro, Pont Neuf. Der var vi sammen med norske Susan som bor her, og hennes venn som jeg ikke helt husker hva het. Ett eller anna franskt noe. Men han var veldig hyggelig
I Paris kan man kjøpe øl på McDonalds.
Hvis man så gjennom brillene til den franske vennen til Susan, så han veldig ut som Onkel Jessie i Fult Hus som gikk på TvNorge. Han var ikke helt enig. Jeg prøvde å ta bilde gjennom brillene hans. Det gikk ikke sånn veldig bra.
Vi har ikke internett, men får låne på en cafè i nærheten. Her jobber også amerikanske Jamie som vi også måtte da vi var ute for å finne venner og lykke på et utested på fredag. Plutselig var det et kjent ansikt i folkemengden.
Hun er fra Philidelphia i USA, har mørkt hår, og er veldig snill og grei.
Idag er hun ikke på jobb. Litt synd, men satser på å se hu igjen snart. Hun skulle også holde øyne og ører åpne for mulige leiligheter til oss.
Alt i alt skjer det så mye rart at det blir vanskelig å fortelle om alt. Men skal prøve så godt jeg kan.
Litt privatliv må man ha. Når man har dusjkabinett i hjørnet, ble vi fort oppfinnsomme. Det er rart å dusje og samtidig se på Heidi som valser rundt i rommet. Det har på en måte blitt en gylden regel at den som ikke dusjer ligger i senga og later som man er veldig opptatt med noe anna. For eksempel å sove eller synge.
Heidi elsker Metro. Mye spennede mennesker. De synes sikkert vi er spennene også. Eller kanskje ihvertfall eksotiske. Det er den looken Heidi går for. Med hatt som ble bulkete i regnet samme dag.
På fredag regnet det. Vi brukte store deler av dagen til å lete etter paraply. Tilsutt fant vi.
Starbucks har søt kaffe til en dyr penge.
På fredag hadde Mari bursdag i Norge. Dette ble årets bursdagsgave. Hennes navn forran tårnet. Slett ikke værst!
Litt av utsikten fra leiligheta vår. Eiffeltårnet blir man aldri lei av å se på. Her skal vi bo til slutten av måneden.
We are french people.
Noen giftet seg ved siden av der vi bor. Sånn ser den litt eldre genrasjonen med bruder ut i Frankrike.
En morgen sto det en bunke brente scootere og motorsykler nedi sentrum. Noen som driver sport i å tenne på dem om natta.
I går kjøpte vi vin og satte oss på Paris` eldste bro, Pont Neuf. Der var vi sammen med norske Susan som bor her, og hennes venn som jeg ikke helt husker hva het. Ett eller anna franskt noe. Men han var veldig hyggelig
I Paris kan man kjøpe øl på McDonalds.
Hvis man så gjennom brillene til den franske vennen til Susan, så han veldig ut som Onkel Jessie i Fult Hus som gikk på TvNorge. Han var ikke helt enig. Jeg prøvde å ta bilde gjennom brillene hans. Det gikk ikke sånn veldig bra.
Thats what friends are for
Je m`appelle Joachim et j`habite à Paris
torsdag, august 21, 2008
Joachim i Storbyen
Nå er Joachim virkelig i storbyen, men heldigvis har han med seg Heidi.
Ja, nok om meg selv i 3. person.
Det er fortsatt morgen, vi sto opp tidlig. Skal spise frokost, og så dra på leilighetsjakt.
Etterpå skal vi flytte inn hos Karen. Hun er på norgesferie med fransk kjæreste, så da tar vi over kåken. -Et koselig en-roms med dusj i det ene hjørnet, kjøkken i det andre og do på gangen!
Heidi fant ikke tannbørsten sin.
Heidi fant tannbørsten sin.
Ja, nok om meg selv i 3. person.
Det er fortsatt morgen, vi sto opp tidlig. Skal spise frokost, og så dra på leilighetsjakt.
Etterpå skal vi flytte inn hos Karen. Hun er på norgesferie med fransk kjæreste, så da tar vi over kåken. -Et koselig en-roms med dusj i det ene hjørnet, kjøkken i det andre og do på gangen!
Heidi fant ikke tannbørsten sin.
Heidi fant tannbørsten sin.
tirsdag, august 19, 2008
The walls come alive to the sound of us
Da var vi fremme. Etter en natt med 3 spennende timer søvn, har vi omsider kommet frem til Paris. Heidi snakket først norsk til en fransk dame på flyplassen, og deretter engelsk til to fra Norge. Før vi tilslutt fant hotellet.
Rommet er beskjedent på sin måte, og ble best beskrevet at Heidi da hun uttalte at "alt i rommet sloss om å være styggest".
Tror veggene kanskje lever.
Uansett, vi kan skimte Eifeltårnet i det fjerne, og idag har vi vært på Super`n, spist ost og kjeks og sovet masse.
Rommet er beskjedent på sin måte, og ble best beskrevet at Heidi da hun uttalte at "alt i rommet sloss om å være styggest".
Tror veggene kanskje lever.
Uansett, vi kan skimte Eifeltårnet i det fjerne, og idag har vi vært på Super`n, spist ost og kjeks og sovet masse.
fredag, august 15, 2008
Gay, ok!
Whatz up?
Da jeg investerte i et lite kompaktkamera, ble bloggens lesere lovet mer bilder. Det løftet skal jeg prøve å holde. Her er litt av det som skjer.
På torsdag var Siggen og Mari på gjennomreise i Hamar. På vei mot Tigerstaden.
Mari "The Blossom" Vold, følte seg hjemme i Hamar. "Det var som om træran og folkan og bilan bare venta på mæ", skal hu ha uttalt.
Hamars gågate fikk fintfolk på besøk.
På onsdag kveld, klokka åtte, fikk Øyvind det for seg at vi skulle dra på hytta til Jørund på Sjusjøen. Vi var ikke like begeistret.
Etter mye om og men, endte det med at Øyvind og Jørund telta i hagen min. Jeg var med på moroa (dvs. brettspill, øl og mimring om gamledager), men bestemte meg for å sove inne i egen seng.
Idag fikk jeg fire ordentlige brev. Det har jeg aldri fått før. Og det får meg til å føle meg voksen og etablert. Men er det noe jeg ikke er, så er det det.
Jeg har pakka ferdig. I morgen reiser jeg til Oslo. Og så til Halden for å fixe litt på mandag, og så Paris på tirsdag. Da jeg flytta fra Trondheim i sommer, fylte jeg en stor stasjonsvogn pluss et lass på toget. Nå fyller jeg en bag, en koffert og en kamerasekk. Det kaller jeg flink og fornuftig. Etter instrukser fra Heidi, må man være streng med seg selv når man pakker.
Jeg ser på dette som et bevis på at jeg har klart det.
På torsdag var Siggen og Mari på gjennomreise i Hamar. På vei mot Tigerstaden.
Mari "The Blossom" Vold, følte seg hjemme i Hamar. "Det var som om træran og folkan og bilan bare venta på mæ", skal hu ha uttalt.
Hamars gågate fikk fintfolk på besøk.
På onsdag kveld, klokka åtte, fikk Øyvind det for seg at vi skulle dra på hytta til Jørund på Sjusjøen. Vi var ikke like begeistret.
Etter mye om og men, endte det med at Øyvind og Jørund telta i hagen min. Jeg var med på moroa (dvs. brettspill, øl og mimring om gamledager), men bestemte meg for å sove inne i egen seng.
Idag fikk jeg fire ordentlige brev. Det har jeg aldri fått før. Og det får meg til å føle meg voksen og etablert. Men er det noe jeg ikke er, så er det det.
Jeg har pakka ferdig. I morgen reiser jeg til Oslo. Og så til Halden for å fixe litt på mandag, og så Paris på tirsdag. Da jeg flytta fra Trondheim i sommer, fylte jeg en stor stasjonsvogn pluss et lass på toget. Nå fyller jeg en bag, en koffert og en kamerasekk. Det kaller jeg flink og fornuftig. Etter instrukser fra Heidi, må man være streng med seg selv når man pakker.
Jeg ser på dette som et bevis på at jeg har klart det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)