I dag kjøpte jeg linsevæske. For 335 mililiter betalte jeg 18 euro. Går du på en matvarebutikk med bredt utvalg, kan du gi noe sånt som 7 euro for tilsvarende mengde i Vodka.
Tenk det! Linsevæske er jo nesten bare saltvann.
Kanskje best jeg starter å legge linsene i Vodka om kveldingen?
tirsdag, september 30, 2008
mandag, september 29, 2008
Skog og mark
I formiddag ringte min mor og var bekymret for at jeg hadde sovnet på et utested. Det er greit. Jeg skal nok prøve å unngå å gjøre det igjen, selv om det var rundt mange venner og ingen skumle. I dag gjorde jeg noe helt annet enn å gå ut på byen. I stedet tok jeg på meg den nye Cheap Monday-buksa mi og sko som definitivt skulle få en ny og upassende opplevelse og gikk ut i skogen. Skinnsko er nemlig ikke ment for å gå på stier i skogen med.
For like ved der vi bor, ligger Bois du Boulogne. En skog som sikkert er på størrelse med Hamar. Det virker ihvertfall sånn.
Så med musikk på øra, og kamera og en god bok i sekken, satte jeg i gang med vandringa.
Fin skog, mange mennesker. Det virker som om det er mange som ikke er på jobb på dagtid i Paris. De bare går tur i skogen eller sitter på café.
Etter å ha gått en stund kom jeg til en stor bilvei med mange lettkledde prostituerte som prøvde å huke til seg forbikjørende. Jeg lot prostituert være prostituert, snudde, og gikk inn i skogen igjen.
Ikke annorak og fjellsko, men allikevel passende på sin måte. Solbriller og caps.
For tiden leser jeg en bok som heter Hässelby. Den er foreløbig den boka jeg har lest raskest. Selv om jeg ikke er helt ferdig enda. Jeg fant et lite vann, satte meg på en benk ved siden av en dame som matet duer og ender, og begynte å lese.
Etterpå satte jeg kursen mot det jeg trodde var hjemover. Tilslutt oppdaget jeg at jeg hadde kommet ut helt på andre siden av skogen. Langt fra hjemme. Derfor tok jeg metro hjemover, og møtte Anna for litt kinesisk mat og en tur i en anna park.
Vi lette etter Monet-parken. Enten så fant vi den ikke, eller så fant vi den, og den var stygg.
Det er to viktige herremenn i parisisk historie. Charles de Gaulle og Jean de la Fontaine. Førstnevnte ledet franske styrker under 2. verdenskrig og sistnevnte er en forfatter. Han skrev mest fabler. For dette har vi nemlig lært mye om i cyber space-undervisningen som jeg har 2-3 ganger i uka. Denne statuen viser Jean sammen med en kråke og en rev. Fra fabelen Le Corbeau et le Renard, samme fabelen som jeg fikk i oppgave å "analysere".
Et cafébesøk er en selvfølge.
Borsett fra det, fikk Heidi overraskelsesbesøk av venninna Benedikte i går kveld. Jeg møtte hu, og førte hu til en kjempeforbause og glad Heidi. Jeg tror det var tårer i øyekroker, ihvertfall da det etter litt gikk opp for Heidi hvem som sto i gangen. Det var som å se på BigBrother- eller Robinsondeltagere som får besøk av familie på teve.
Gledelig gjennsyn.
Vi lagde en typisk norsk hjemmelaget pizza til Phillippe som Susan bor sammen med. Han hadde bursdag for noen uker siden, og middagen fungerte som bursdagsgave. Og på typisk pariservis hadde han bedt med venner. Vi var vel nesten 15 stykker som kosa oss med pizza og salat, og det ble snakket norsk, engelsk og fransk om hverandre.
For like ved der vi bor, ligger Bois du Boulogne. En skog som sikkert er på størrelse med Hamar. Det virker ihvertfall sånn.
Så med musikk på øra, og kamera og en god bok i sekken, satte jeg i gang med vandringa.
Fin skog, mange mennesker. Det virker som om det er mange som ikke er på jobb på dagtid i Paris. De bare går tur i skogen eller sitter på café.
Etter å ha gått en stund kom jeg til en stor bilvei med mange lettkledde prostituerte som prøvde å huke til seg forbikjørende. Jeg lot prostituert være prostituert, snudde, og gikk inn i skogen igjen.
Ikke annorak og fjellsko, men allikevel passende på sin måte. Solbriller og caps.
For tiden leser jeg en bok som heter Hässelby. Den er foreløbig den boka jeg har lest raskest. Selv om jeg ikke er helt ferdig enda. Jeg fant et lite vann, satte meg på en benk ved siden av en dame som matet duer og ender, og begynte å lese.
Etterpå satte jeg kursen mot det jeg trodde var hjemover. Tilslutt oppdaget jeg at jeg hadde kommet ut helt på andre siden av skogen. Langt fra hjemme. Derfor tok jeg metro hjemover, og møtte Anna for litt kinesisk mat og en tur i en anna park.
Vi lette etter Monet-parken. Enten så fant vi den ikke, eller så fant vi den, og den var stygg.
Det er to viktige herremenn i parisisk historie. Charles de Gaulle og Jean de la Fontaine. Førstnevnte ledet franske styrker under 2. verdenskrig og sistnevnte er en forfatter. Han skrev mest fabler. For dette har vi nemlig lært mye om i cyber space-undervisningen som jeg har 2-3 ganger i uka. Denne statuen viser Jean sammen med en kråke og en rev. Fra fabelen Le Corbeau et le Renard, samme fabelen som jeg fikk i oppgave å "analysere".
Et cafébesøk er en selvfølge.
Borsett fra det, fikk Heidi overraskelsesbesøk av venninna Benedikte i går kveld. Jeg møtte hu, og førte hu til en kjempeforbause og glad Heidi. Jeg tror det var tårer i øyekroker, ihvertfall da det etter litt gikk opp for Heidi hvem som sto i gangen. Det var som å se på BigBrother- eller Robinsondeltagere som får besøk av familie på teve.
Gledelig gjennsyn.
Vi lagde en typisk norsk hjemmelaget pizza til Phillippe som Susan bor sammen med. Han hadde bursdag for noen uker siden, og middagen fungerte som bursdagsgave. Og på typisk pariservis hadde han bedt med venner. Vi var vel nesten 15 stykker som kosa oss med pizza og salat, og det ble snakket norsk, engelsk og fransk om hverandre.
søndag, september 28, 2008
Terapautisk oppsummering
Lørdag. Vin hjemme. Metro til Jamie på andre siden av byen. iTunes som ikke virka. Gå nedover. Mye Flight Of the Conchords-humor. Utestedet Le Caravane. Kjentsfolk. Og andre folk. Dj og folk som dansa på bardisken. Vin, vin, øl.
Og tequila-shot.
Meg, Heidi, Jamie og to amerikanske til. Philadelphia. Fikk en brun jenteparykk av dj`en. Som jeg lata som var katten min. God humor, mange smil. Gå ut og bort. Liten butikk rett før stengetid. Utålmodig butikkarbeider. Rom og to flasker juice. Meg, Heidi, Jamie og én amerikaner. Måtte tisse noe jævlig.
Kom på en fest. Fikk tisse. Snille mennesker. Igjen, mange amerikanere. Ei som var 1/4 fra Bergen. Og ei som var helt norsk.
Rom og juice.
Noen knuste et vindu. Bratt stemningskurve nedover. Festen var slutt.
Ut. Møtte tyske Rita, tyske venninna og tyske vennen. Fant utested i Rue Oberkampf. Do det ikke gikk an å trekke opp.
Sovna oppå Jamie som igjen sovna oppå Rita. Artig for de andre. Bilder ble tatt.
Vann.
Ut. Kaldt. Metro som hadde begynt å kjøre igjen om morgenen. Tok følge med fotograf fra New Zealand.
Må klare å holde oss våkne. Gjorde narr av stygge palett-sko. På Norsk. Høylytt, men ingen skjønte hva vi sa.
Såå trøtt.
Metrostopp Jasmine.
Sove.
Og tequila-shot.
Meg, Heidi, Jamie og to amerikanske til. Philadelphia. Fikk en brun jenteparykk av dj`en. Som jeg lata som var katten min. God humor, mange smil. Gå ut og bort. Liten butikk rett før stengetid. Utålmodig butikkarbeider. Rom og to flasker juice. Meg, Heidi, Jamie og én amerikaner. Måtte tisse noe jævlig.
Kom på en fest. Fikk tisse. Snille mennesker. Igjen, mange amerikanere. Ei som var 1/4 fra Bergen. Og ei som var helt norsk.
Rom og juice.
Noen knuste et vindu. Bratt stemningskurve nedover. Festen var slutt.
Ut. Møtte tyske Rita, tyske venninna og tyske vennen. Fant utested i Rue Oberkampf. Do det ikke gikk an å trekke opp.
Sovna oppå Jamie som igjen sovna oppå Rita. Artig for de andre. Bilder ble tatt.
Vann.
Ut. Kaldt. Metro som hadde begynt å kjøre igjen om morgenen. Tok følge med fotograf fra New Zealand.
Må klare å holde oss våkne. Gjorde narr av stygge palett-sko. På Norsk. Høylytt, men ingen skjønte hva vi sa.
Såå trøtt.
Metrostopp Jasmine.
Sove.
lørdag, september 27, 2008
fredag, september 26, 2008
Advent
Det er rart å lese på Dagbladet.no at det finnes butikker i Norge som allerede har begynt å selge julemarsipan. Spesielt rart er det når man smelter bort i solsteiken i Paris, og det er over 20 grader i skyggen.
onsdag, september 24, 2008
Double trouble
Du tror kanskje dette er meg?
Ragnhild måtte stoppe denne gutten på trikken i Oslo. Det går nesten ikke an. Heidi fikk hakeslepp, og jeg begynner å lure på om det er en 1.april-spøk. For dette er ikke meg. Men bare en som er skremmende lik.
Gud bedre!
De Heites klubb
I går kveld dro vi ut på en hipp uteplass som Heidi hadde vært før. Det var stappfullt, og alle menneskene så ut som om de var klipt ut av kjendisspalta i et ukeblad. Det var som om vi hadde gått inn backstage på Paris Fashion Week, noe som ble litt i overkant for tre nordmenn ute i storbyen. Det fine var at man fikk en stor øl og to glass vin for 80 kroner, det kjipe var at vi ikke rakk metroen hjem.
Men gikk bra. Bokstavlig talt. Vi gikk hjem. Det var langt, litt bløtt, men også koselig.
Langt utpå natterstid i går hadde jeg en plan om å stå opp tidlig for å vaske klær.
Den planen gikk i vasken.
(Oh, jeg er som en fontene av artige ordspill)
Anna lager Arme Riddere til oss. Takk!
tirsdag, september 23, 2008
Louvre, til høyre.
De siste dagene har jeg hatt besøk fra Norge. Mamma, pappa og to gode venner har besøkt Paris og bodd i Montmartre. De påpekte at det var stor forskjell på området de bodde, og der jeg bor. Jeg kunne ikke vært mer enig.
Det er fint å ha besøk, og jeg har hatt deltidsjobb som guide for hedmarkingene som besøker storbyen.
Det er en bra greie, å kunne få vise frem byen jeg bor i.
Nå er jeg tilbake i Cyber-space-undervisning. For første gang har vi såpass sterke internettsignaler at vi kan logge på hjemme i heimen. Det er veldig godt.
...Også har jeg kjøpt meg brødrister.
De fikk oppleve hvordan det er å være ung, fattig og primitiv i Paris. Sitting på gulvet var nytt, men spennende. De var litt bekymret om de kom seg opp igjen, men det viste seg at bekymringene var ubegrunnet.
Detta er a mor, Bjørg. Og for de som tror Frankrike og storbyer er nytt for denna Hadelendingen, tar feil. Hu har nemlig bodd i både France og London føritia. I de ville 70-åra.
Pappa. Generelt litt mer skeptisk, men en glad turist. Tror det var godt å se at minstemann hadde funnet seg en respektabel bolig. Vanskelig å få bestilt riktig type kaffe, men når det først kom, var den veldig god.
Bente var ble overrasket over hvor fort man vente seg til metrosystemet. Påpekte at den lille bygda deres hjemme bare hadde én butikk, nemlig Joker`n. Paris var merkbart større.
Bjørn-Gunnar. Hadde med seg GPS, noe som kom godt med da de måtte finne veien tilbake til hotellet. Som hedemarkinger flest, og i likehet med min far, skulle han gå i shorts med en gang gradstokken gikk over 10 grader.
Det er fint å ha besøk, og jeg har hatt deltidsjobb som guide for hedmarkingene som besøker storbyen.
Det er en bra greie, å kunne få vise frem byen jeg bor i.
Nå er jeg tilbake i Cyber-space-undervisning. For første gang har vi såpass sterke internettsignaler at vi kan logge på hjemme i heimen. Det er veldig godt.
...Også har jeg kjøpt meg brødrister.
De fikk oppleve hvordan det er å være ung, fattig og primitiv i Paris. Sitting på gulvet var nytt, men spennende. De var litt bekymret om de kom seg opp igjen, men det viste seg at bekymringene var ubegrunnet.
Detta er a mor, Bjørg. Og for de som tror Frankrike og storbyer er nytt for denna Hadelendingen, tar feil. Hu har nemlig bodd i både France og London føritia. I de ville 70-åra.
Pappa. Generelt litt mer skeptisk, men en glad turist. Tror det var godt å se at minstemann hadde funnet seg en respektabel bolig. Vanskelig å få bestilt riktig type kaffe, men når det først kom, var den veldig god.
Bente var ble overrasket over hvor fort man vente seg til metrosystemet. Påpekte at den lille bygda deres hjemme bare hadde én butikk, nemlig Joker`n. Paris var merkbart større.
Bjørn-Gunnar. Hadde med seg GPS, noe som kom godt med da de måtte finne veien tilbake til hotellet. Som hedemarkinger flest, og i likehet med min far, skulle han gå i shorts med en gang gradstokken gikk over 10 grader.
søndag, september 21, 2008
Letters in the sky
På fredag skjedde det jeg kanskje liker best i hele verden. Nemlig å få brev i posten. Det var fra Ragnhild, og jeg kunne dermed briefe stort med at jeg var førstemann som fikk brev fra fedrelandet. Jeg har lest det tre ganger, og det varmer fortsatt like mye i sjela. 
Hvis noen andre føler for å sende avgårde noen gode ord, er det veldig lov. Tror ikke jeg har skrevet adressen før, derfor kommer den nå: 21 rue Raffet, 75016 Paris, France.
På forhånd takk/merci
Idag, på metroen, var det en eldre, mørk mann som spurte meg om veien til Ponte de Sèvres. Jeg forklarte at han var på riktig metro, hvor vi var hen akkurat da, og hvor han skulle gå av. Mye til takknemlighet viste han ikke.
Men at han tok meg for å være en Paris-beboer er takk nok i seg selv.
Nå skal jeg lage meg knekkbrød med brunost. Vi har fem brunoster i kjøleskapet, og knekkebrødet er fra Wasa. Skulle nesten tro jeg bodde i Norge.
Hvis noen andre føler for å sende avgårde noen gode ord, er det veldig lov. Tror ikke jeg har skrevet adressen før, derfor kommer den nå: 21 rue Raffet, 75016 Paris, France.
På forhånd takk/merci
Idag, på metroen, var det en eldre, mørk mann som spurte meg om veien til Ponte de Sèvres. Jeg forklarte at han var på riktig metro, hvor vi var hen akkurat da, og hvor han skulle gå av. Mye til takknemlighet viste han ikke.
Men at han tok meg for å være en Paris-beboer er takk nok i seg selv.
Nå skal jeg lage meg knekkbrød med brunost. Vi har fem brunoster i kjøleskapet, og knekkebrødet er fra Wasa. Skulle nesten tro jeg bodde i Norge.
torsdag, september 18, 2008
I got you babe
Hjemme har vi litt internettproblemer om dagen. Derfor blogger man når man kan.
På veggen inne hos Heidi henger det passbilder. I god Osloveien-tradisjon blir det hver uke valgt ut en Veckans Babe. Denne uken er Øyvind den heldige utvalgte. Selv om ukens go`bit velger å være snurt og sur fordi han er alene i Trondheim.
Øyvind, gratulerer!
På veggen inne hos Heidi henger det passbilder. I god Osloveien-tradisjon blir det hver uke valgt ut en Veckans Babe. Denne uken er Øyvind den heldige utvalgte. Selv om ukens go`bit velger å være snurt og sur fordi han er alene i Trondheim.
Øyvind, gratulerer!
My life, in the middel of the street
Har fått ny linse til kamera. Fint og flott.
Heidi har fått nye briller.
...Og da ble hun med en gang nerd.
Her en dag var jeg på vaskeri. Det var akkurat som på film, og jeg brukte tiden til å høre på musikk og skrive brev til Ragnhild.
Meg + vaskeri = en dyr, men fin ting. Det koster 3.80 euro å vaske en vask.
Mon nouveau sac
J`ai un nouveau sac. Je l`ai acheté dans une boutique à Paris centre. Aprés beacoup de recherche, je l`ai trouvé. -Et il est trés bon. Il etait un petit peu cher, mais je devais l`avoir. Maintenant, je suis dans la maison de Susan, et j`ai un cours.
A tout à l`heure mes amies!
Velkommen skal du være
Anna har kommet for å bo med oss. Nå blir det litt hastverksblogging, men mer Anna-sladder kommer sikkert senere.
Uansett, Anna er tøff.
søndag, september 14, 2008
Mari du bedårer
Dette bildet er en dedikasjon til Mari Vold.
Jeg vet hvor mye du liker duer. Og hvor mye du liker meg.
torsdag, september 11, 2008
Motion Picture
I går tror jeg at jeg så verden eldste dame. Akkurat idet jeg låste meg ut av leiligheten, ble en skråpelig dame hjulpet opp trappa av noe som tilsynelatende var en hjelpepleier. Den gamle var Madame Lajarte, hun som eier leiligheten vår. Hun snakket fransk til meg, og i likhet med den gamle mannen på Family Guy, plystret hun litt hver gang hun uttalte en "s". Jeg så ut som et spørsmålstegn, og til slutt spurte hun om jeg ikke snakket fransk. Jeg sa nei, desverre. Så sa hun "ohhhh, dooo you speak english?". Jeg sa ja.
Det siste jeg hørte, før hun forsvant opp trappa, var noe med "I am one hundred and... years old"
Det var bare en brøkdel av det som har skjedd. Her er litt mer:
Jeg har funnet et lite og billig fruktmarked der vi bor. Der kan man kjenne, lukte og høre på alt frukt og grønt. Også kan man ta akkurat så mye som man vil. F.eks en neve ditt og en neve datt. Det blir bra middag av slikt.
Omtrent annenhver kveld står det en eller to politibiler utenfor leiligheten våres. De står der som regel til morraskvisten. Og av og til står de der på dagtid også. Vi skjønner ikke hvorfor, og tørr ikke spørre. Jeg ser på det som trygt og fint, mens Heidi er mer bekymret. Mest fordi de har pistol. En gang sto jeg i vinduet og så på en politimann som hadde med seg pute, og hadde trykt setet helt tilbake. Han lå å sov. Så kom en en anna politibil kjørende. Med noe som tilsynelatende var en politisjef. Den sovende politimannen gjemte puta i baksete så fort han kunne. Men politisjefen så at han hadde sete helt tilbake, la sammen to og to, og fant puta. Han fikk kjeft fordi han sov på jobb.
Jeg syntes litt synd på han.
Ikke bare politimenn sover. Også Heidi.
Er det en ting i Paris man aldri blir lei av å se på, er det Eiffeltårnet.
Idag, for å markere 11. september, dro vi på svipp-tur til New York.
Heidi-Svettlana. Idag var det sikkert 30 varmegrader. Ihvertfall tilbakestående varmt.
I går kveld var det også steike varmt. Så vi lå under tårnet på kveldstid. Det var fint. Jeg så to store rotter og et dyr som mest sannsynligvis var et ekorn. Tårnet er veldig blått og hypa opp om dagen.
Det siste jeg hørte, før hun forsvant opp trappa, var noe med "I am one hundred and... years old"
Det var bare en brøkdel av det som har skjedd. Her er litt mer:
Jeg har funnet et lite og billig fruktmarked der vi bor. Der kan man kjenne, lukte og høre på alt frukt og grønt. Også kan man ta akkurat så mye som man vil. F.eks en neve ditt og en neve datt. Det blir bra middag av slikt.
Omtrent annenhver kveld står det en eller to politibiler utenfor leiligheten våres. De står der som regel til morraskvisten. Og av og til står de der på dagtid også. Vi skjønner ikke hvorfor, og tørr ikke spørre. Jeg ser på det som trygt og fint, mens Heidi er mer bekymret. Mest fordi de har pistol. En gang sto jeg i vinduet og så på en politimann som hadde med seg pute, og hadde trykt setet helt tilbake. Han lå å sov. Så kom en en anna politibil kjørende. Med noe som tilsynelatende var en politisjef. Den sovende politimannen gjemte puta i baksete så fort han kunne. Men politisjefen så at han hadde sete helt tilbake, la sammen to og to, og fant puta. Han fikk kjeft fordi han sov på jobb.
Jeg syntes litt synd på han.
Ikke bare politimenn sover. Også Heidi.
Er det en ting i Paris man aldri blir lei av å se på, er det Eiffeltårnet.
Idag, for å markere 11. september, dro vi på svipp-tur til New York.
Heidi-Svettlana. Idag var det sikkert 30 varmegrader. Ihvertfall tilbakestående varmt.
I går kveld var det også steike varmt. Så vi lå under tårnet på kveldstid. Det var fint. Jeg så to store rotter og et dyr som mest sannsynligvis var et ekorn. Tårnet er veldig blått og hypa opp om dagen.
Reconteurs
Besøkene bare tikker inn, og fyller opp hver side i almanakken min. Hvis jeg hadde hatt en.
Dette skjer:
Disse gale folka ser jeg såvidt på lørdag. Også kommer de tilbake helga etter.
Så kan det hende at Marianne, kjæresten til Jørund kommer med ei venninne til helga. Vi åpner våre dører for dere. Dere får til og med et helt eget rom å bo på.
Bror og Tove kommer den 9. oktober.
26. oktober blir det fest. For da samles denne syke gjengen, og kommer nedover. Paris, pass på!
Dette skjer:
Disse gale folka ser jeg såvidt på lørdag. Også kommer de tilbake helga etter.
Så kan det hende at Marianne, kjæresten til Jørund kommer med ei venninne til helga. Vi åpner våre dører for dere. Dere får til og med et helt eget rom å bo på.
Bror og Tove kommer den 9. oktober.
26. oktober blir det fest. For da samles denne syke gjengen, og kommer nedover. Paris, pass på!
tirsdag, september 09, 2008
16. arrondissement
I ren kjedsomhet blogger jeg. Vi sitter på sengekanten på Heidi sitt rom. Det er foreløbig det eneste stedet i leiligheten vi får inn internett, og faller derfor som et naturlig møtepunkt. I går kveld dro vi til Latinerkvarteret for å finne på noe artig. Det endte med is for Heidi og brus for meg på en fin café.
Selv om vi oppfører oss som vi fortsatt er på ferie, merker jeg etterhvert at det er her vi bor. Men det fine er at ingen dager er like, og at vi alltid bare gjør det vi har lyst til. Sånn som i morgen, aner ikke hva jeg skal gjøre. Bortsett fra undervisning i Cyber-Space klokka fem. Vurderer å dra på Richard Avedon-utstilling på Place de la Concorde.
(richardavedon.com)
Jeg føler at jeg deltar i NM i stygge bilder på bloggen, men det er så innmari enkelt å ha med seg kompaktkamera rundt.
Under undervisning idag. Heidi hadde på seg den nye toppen som får hu til å føle seg som Britney i Toxic-videoen.
Av alle steder i Paris, er dette stedet vi henger mest. Bortsett fra hjemme. Det er her vi sitter når vi har undervisning.
Heidi i våres gate. Ny ransel.
Paris by night. Søndag night, vel og merke.
Meg. Metro.
Føler at jeg kanskje blogger litt FOR ofte?
Selv om vi oppfører oss som vi fortsatt er på ferie, merker jeg etterhvert at det er her vi bor. Men det fine er at ingen dager er like, og at vi alltid bare gjør det vi har lyst til. Sånn som i morgen, aner ikke hva jeg skal gjøre. Bortsett fra undervisning i Cyber-Space klokka fem. Vurderer å dra på Richard Avedon-utstilling på Place de la Concorde.
(richardavedon.com)
Jeg føler at jeg deltar i NM i stygge bilder på bloggen, men det er så innmari enkelt å ha med seg kompaktkamera rundt.
Under undervisning idag. Heidi hadde på seg den nye toppen som får hu til å føle seg som Britney i Toxic-videoen.
Av alle steder i Paris, er dette stedet vi henger mest. Bortsett fra hjemme. Det er her vi sitter når vi har undervisning.
Heidi i våres gate. Ny ransel.
Paris by night. Søndag night, vel og merke.
Meg. Metro.
Føler at jeg kanskje blogger litt FOR ofte?
søndag, september 07, 2008
P.a.r.t.y
I går kveld møtte vi amerikanske Jamie og en tysk venninne på Bastille. Så dro vi på konsert på et utsted i nærheten. Bandet het Alcaline, og var på en måte som et bryllupsband på dop. En liten mann oppførte seg rart, og ble kasta ut av dørvakta. Men han fant ut at det lureste var å begynne å sloss. Så han gjorde det. Så folk slo og sparka og krangla og ordna, mens musikken fortsatte å spille. Vi sto et par meter lengre borte, og fulgte med.
Tilslutt ble den lille hissigproppen tatt i skjorta og buksa, og hivd ut med hode først.
Så ble vi med Jamie på en fest. Mange franske, og igjen følte vi oss som i "two days in Paris". Men det ble veldig hyggelig etterhvert. Klokka ble over 2, og vi måtte vente til metroen starta igjen kl. 05.30.
Sovna på metroen, kjørte altfor langt, møtte kjøre tilbake og så bytte til ny metro.
Var hjemme kl. 7.
Jeg dansa i regnet på vei hjem. Det ble på en måte morgen igjen. Mens Heidi var kald og trøtt.
Tilslutt ble den lille hissigproppen tatt i skjorta og buksa, og hivd ut med hode først.
Så ble vi med Jamie på en fest. Mange franske, og igjen følte vi oss som i "two days in Paris". Men det ble veldig hyggelig etterhvert. Klokka ble over 2, og vi måtte vente til metroen starta igjen kl. 05.30.
Sovna på metroen, kjørte altfor langt, møtte kjøre tilbake og så bytte til ny metro.
Var hjemme kl. 7.
Jeg dansa i regnet på vei hjem. Det ble på en måte morgen igjen. Mens Heidi var kald og trøtt.
fredag, september 05, 2008
Fredag morgen
Litt mer gratisreklame. Tenkte bare jeg skulle nevne at de billige billettene til Norwegian bare er tilgjengelige frem til den 9. september. Etter det, blir det ikke like billig.
Jeg vil se handling, folkens!
Bortsett fra det, har jeg sett en nevekamp mellom to gjenger med mørke mennesker. Midt på dagtid, i sentrum. Det gikk bra, og politiet kom. Jeg og Heidi satt på trygg avstand med vær vår Starbucks-kaffe, og så på.
Har også sett en gutt på min alder som gråt på skulderen til vennen sin. Heidi syntes slikt er veldig fint.
Det var litt som dette. Bare at han ene gråt. Også var de litt yngre. Og litt anna.
Jeg vil se handling, folkens!
Bortsett fra det, har jeg sett en nevekamp mellom to gjenger med mørke mennesker. Midt på dagtid, i sentrum. Det gikk bra, og politiet kom. Jeg og Heidi satt på trygg avstand med vær vår Starbucks-kaffe, og så på.
Har også sett en gutt på min alder som gråt på skulderen til vennen sin. Heidi syntes slikt er veldig fint.
Det var litt som dette. Bare at han ene gråt. Også var de litt yngre. Og litt anna.
Abonner på:
Innlegg (Atom)