Hvite vegger

Vi er på plass i den nye kåken. I går kveld hadde vi mottatt en støvsuger av huseieren, og begynte jobben med å vaske og støvsuge bort spindelvev. De hvite veggene på rommet mitt, som ikke lenger er så hvite, har jeg gitt opp å prøve å få rene. De får bare være sånn, også får vi leve med hverandre.
Den første kvelden i leiligheta, hadde Heidi kjøpt inn en overraskelse. En flaske sjampis som ble konsumert forran filmen "Two Days in Paris". Vi filmen er drøy. For den skal liksom være så overdrevet. Men det skumle er at den egentlig ikke er det. Paris er sånn som i den filmen. Paris er drøyt.
Og det måtte vi le av.

Da jeg var på fest på lørdag, var den en stutt mann fra Tunisia som ikke kunne fatte at vi hadde fått oss leilighet til 3200 kroner hver i det 16. området i Paris, og påsto at det var et av de dyreste stedene å bo i Paris. Og da jeg fortalte at det også var inkludert strøm, måtte han ta av seg hatten. Eller hadde ingen hatt på, men han simulerte en "jeg-tar-av-meg-hatten-for-deg-bevegelse". En anna jente på festen, som forøvrig snakket norsk fordi hun hadde bodd to år i Trondheim, sa at de som bodde i det 16. område sikkert kom til å se rart på meg hvis jeg gikk med grønne bukser. Men at det ikke gjorde noe.
Og det er veldig anderledes her. Det er helt sikkert. Det blir som å flytte til Oslos beste vestkant etter å ha bodd to uker på trappa på Oslo S. Jeg trives. Men jeg trivdes også godt der vi bodde før. Mye mer skjedde. Hele tiden. Både på godt og på vondt.

Forrige dagen ble Heidi veldig engasjert da hun kom på at vi kunne kjøpe oss en fisk. Derfor dro vi i dyrebutikk/blomsterbutikk-området nede ved Seinen, og fant et sted der de solgte gullfisk. Heidi valgt den stilleste fisken som bare sto i et hjørne og så rar ut. Vi døpte den Jean-Baptiste. Nå har vi snart hatt den hjemme i et døgn. Og den har enda ikke begynt å røre på seg. Fortsatt står den helt stille.
Jeg tror den kanskje er tilbakestående, og truer med å bytte den ut med Jean-Baptiste II, hvis han ikke snart begynner å oppføre seg som andre gullfisk.
Jeg tror vi har bevist her at gullfisk egentlig har lang hukommelse. Hvis ikke, hadde han glemt at han var på et nytt sted, og at han var nærvøs for det.

Hurra for 21 Rue Raffet

Heidi overrasket med noe godt i koppen.

Jean-Baptiste og Heidi. Good friends.

Jean-B. i vinduskarmen. I natt fikk han sove på Heidi sitt rom.