Skog og mark

I formiddag ringte min mor og var bekymret for at jeg hadde sovnet på et utested. Det er greit. Jeg skal nok prøve å unngå å gjøre det igjen, selv om det var rundt mange venner og ingen skumle. I dag gjorde jeg noe helt annet enn å gå ut på byen. I stedet tok jeg på meg den nye Cheap Monday-buksa mi og sko som definitivt skulle få en ny og upassende opplevelse og gikk ut i skogen. Skinnsko er nemlig ikke ment for å gå på stier i skogen med.
For like ved der vi bor, ligger Bois du Boulogne. En skog som sikkert er på størrelse med Hamar. Det virker ihvertfall sånn.
Så med musikk på øra, og kamera og en god bok i sekken, satte jeg i gang med vandringa.

Fin skog, mange mennesker. Det virker som om det er mange som ikke er på jobb på dagtid i Paris. De bare går tur i skogen eller sitter på café.

Etter å ha gått en stund kom jeg til en stor bilvei med mange lettkledde prostituerte som prøvde å huke til seg forbikjørende. Jeg lot prostituert være prostituert, snudde, og gikk inn i skogen igjen.

Ikke annorak og fjellsko, men allikevel passende på sin måte. Solbriller og caps.

For tiden leser jeg en bok som heter Hässelby. Den er foreløbig den boka jeg har lest raskest. Selv om jeg ikke er helt ferdig enda. Jeg fant et lite vann, satte meg på en benk ved siden av en dame som matet duer og ender, og begynte å lese.

Etterpå satte jeg kursen mot det jeg trodde var hjemover. Tilslutt oppdaget jeg at jeg hadde kommet ut helt på andre siden av skogen. Langt fra hjemme. Derfor tok jeg metro hjemover, og møtte Anna for litt kinesisk mat og en tur i en anna park.

Vi lette etter Monet-parken. Enten så fant vi den ikke, eller så fant vi den, og den var stygg.

Det er to viktige herremenn i parisisk historie. Charles de Gaulle og Jean de la Fontaine. Førstnevnte ledet franske styrker under 2. verdenskrig og sistnevnte er en forfatter. Han skrev mest fabler. For dette har vi nemlig lært mye om i cyber space-undervisningen som jeg har 2-3 ganger i uka. Denne statuen viser Jean sammen med en kråke og en rev. Fra fabelen Le Corbeau et le Renard, samme fabelen som jeg fikk i oppgave å "analysere".

Et cafébesøk er en selvfølge.

Borsett fra det, fikk Heidi overraskelsesbesøk av venninna Benedikte i går kveld. Jeg møtte hu, og førte hu til en kjempeforbause og glad Heidi. Jeg tror det var tårer i øyekroker, ihvertfall da det etter litt gikk opp for Heidi hvem som sto i gangen. Det var som å se på BigBrother- eller Robinsondeltagere som får besøk av familie på teve.
Gledelig gjennsyn.
Vi lagde en typisk norsk hjemmelaget pizza til Phillippe som Susan bor sammen med. Han hadde bursdag for noen uker siden, og middagen fungerte som bursdagsgave. Og på typisk pariservis hadde han bedt med venner. Vi var vel nesten 15 stykker som kosa oss med pizza og salat, og det ble snakket norsk, engelsk og fransk om hverandre.