Takk i helvete, lizm

Jeg vet ikke helt når Thanksgiving er, men jeg tror det er snart. Uansett, det er tid for å være takknemlig.

Jeg er takknemlig for at jeg bor i Paris, for at jeg er ifra Norge, og at Lånekassen låner meg penger så jeg kan leve livet slik jeg vil. Jeg er glad for at jeg valgte å bli fotograf, og for at jeg har troa på at alt ordner seg til slutt. Jeg er takknemlig for at jeg ser lyst på livet, at jeg har gode venner og to samboere som passer på meg. Jeg er fornøyd med at jeg skal møte en kjempeflink, svensk fotograf i slutten av måneden, og snakke om muligheten for å jobbe for hu. Jeg er takknemlig for at Heidi fikk meg med på sykkeltur i går, og at Paris har en koselig café på hvert gatehjørne. Tilfreds med at denne byen vissnok bruker 11 millioner årlig på å plukke opp hundebæsj fra gatene, og for at Obama vant valget i USA. Jeg er takknemlig for at jeg vant 2 uker til på skola, og at jeg nå er tilbake ved skolebenken. Jeg er takknemlig for at jeg ikke kommer fra Island, og at jeg dermed slipper å reise hjem på grunn av lav kroneverdi. Jeg er glad for at jeg skal hjem til jul, og enda gladere for at jeg vet at jeg kommer til å glede meg til å komme tilbake til Paris på nyåret.

Meg og Heidi. Driver ekstremsport ved å sykle i Paris`gater. Man må nemlig sykle i veien, sammen med bilene.

Jeg er takknemlig for at det sto en gjeng friske, franske ungdommer å delte ut gratis kvalitetsklemmer utenfor Sacre Cæur.