Blue and yellow, purple pills.

Legen titter i halsen, sier bla bla bla antibiotika bla bla bla på fransk, og 15 minutter senere står jeg i solsteiken med en pose full av piller.

SOS?

I går kveld, eller i natt, da jeg sto å koste meg med nattmat og snakka med folk fra California og N.Y, skjedde det noe spennende. Bortenfor meg hang det en veldig beruset ung mann som plutselig fant ut at han skulle besvime og falle om på gata. Jeg så på han da han datt. Ansiktet tok imot fallet mot asfalten.
Jeg prøvde å daske til han litt, og folk kasta vann på han. Men han ville bare ikke våkne. Så da la jeg hode hans i fanget mitt, sjekka pupiller og sørget for at pulsen slo i det kvarteret det tok før brannfolka kom.
(Ja, her kommer det brannmenn, ikke ambulanse. Den kom etterhvert.)



Brannmenna fikk liv i han ved å gjøre et bra gnikke-han-hardt-bak-ørene-triks som jeg nå har notért meg bak øret (hah, ironi!)
Men da han vokna til, var han ikke særlig vennlig mot brannfolka. Så de ble irriterte.
Men, men... Interessant var det.

Sommerfugler i magen

Les PostSecret, ha en finere søndag.

Placebo

Jeg har en bekjent som heter Manu som jeg møtte på et utested i går. Utover kvelden ble han så drittlei av at folk spurte om han hadde noe dop å selge. Så det endte med at han fikk venninna si sine sukkerpiller fra p-pillebrettet, og solgte en for 15 euro.

Så godt har jeg ikke ledd på lenge!

Sambaen er løs

Hva gjør man når man plutselig befinner seg i den situasjonen at man har norgesbesøk og ingen andre planer på en onsdagskveld? Jo, da arrangerer man verdens minste karneval.
Oppskriften lyder som følger: 3 gale nordmenn, rare klær, musikk, taco, jordbær, krem, kaker og masse sprudlende hvitvin.

Anarchy in the UK

I går følte jeg meg som en foræder. Jeg vandret gatelangs i Paris ikledd dette.
Som en ulv i fåreklær.

Get ready to jump

Jeg trodde at Heidi og jeg hadde blitt enige om hva vi syntes om Jumpsuits. Men tydeligvis ikke, for idag gikk hu ut og skaffa seg to stykker. Modig, men hipt.
Det måtte vi feire med litt jumping i sofaen.

http://www.barnemix.no/div/bursdagssanger.php

Hele verdens favorittjente har bursdag idag! Og tilfeldigvis er hun også min tidligere samboer. Skukke tru det var mulig.
God stemning, som Karina selv liker å si.

Hurra, hurra, hurra!

Jeg hadde slettes ingen problemer med å finne bilder der vi ser retarderte ut. Bildene har jeg stjålet fra facebook, sånn er det!

2 cool 4 school

I går prøvde vi å komme oss inn på utestedet Flesh d`or. Beklageligvis hadde de tydeligvis helt glemt å informere om at man måtte se ut som dette for å komme inn:




Så derfor fikk vi, i likhet med omtrent halvparten menneskene i den den 200 meter lange køa, beskjed om at vi ikke fikk komme inn. Etterhvert som man sto å observerte hvem som fikk komme inn, tror jeg at jeg fant ut at reglene var så her: 1 ok pen jente alene=inn, 2 veldig pene jenter sammen=inn, 2 ENDA penere jenter + 1 jævlig kjekk gutt=ok.
Alt annet måtte snu i døra, med mindre de så ut som en gud.

Heldigvis var jeg i selskap med en tromsøværing. Og som nordlendinger flest, ga hun seg ikke så lett. Etter å ha mast på dørvaktene omtrent en time, kom vi tilslutt inn. Men det var ikke verdt det.
For så kult var det faktisk ikke.

Ellen von Unwerth / Britney Spears

Ellen er flink, Britney er best. Men allikevel smeller ikke de bildene her så bra som de kunne ha gjort.

God natt

Litt lol på sengekanten!

Alt kan skje. Alltid.

I går dro mamma fra Paris, og jeg dro rett til Jardin de Luxembourg for å ligge langflat i sola med ho Mari fra Tromsø. Der var også franske mennesker som ba oss hjem på middag. Det ble vin, sang, latter, koselig leilighet, herlig pasta og etterpå øl på Pop-in. Hele kvelden hadde franske Alex erta franske Julie om at han hadde fått gratisbillett til en utsolgt konsert med The Virgins. Og hvem er det vi møter på Pop-in? Joda, hele The Virgins.
God stemning!

På vei hjem havna jeg må metro med denne fyren som tydeligvis ikke drar noe sted uten den lille gitaren sin. Plutselig var det bare oss to i metrovogna, og han lurte på om jeg hadde noen sangønsker. Jeg sa at det var ett fett, og han spilte i nesten en halv time før jeg takket pent for konserten, ga han en klapp på skuldra, og gikk av.


Ingenting som litt sang i natten på metroen.

Candy King

Jeg sitter og presser i meg norskt smågodt. Importert fra Norge gjennom mamma som er på besøk. Det har vært fire dager med skyfri himmel, masse varmegrader, guiding, restauranter og få-alt-jeg-peker-på.
Sacre Cæur var overlassa med turister. Plutselig kommer det en gjeng på seks ungdommer tusslende, fire jenter og to gutter. Tilsammen 5 joggebukser. Helvete er det som skjer, tenkte jeg. Joggebukse i gatene i paris?
O`yes! De var norske. Det var som om Trondheim Torg på magisk vis hadde forflyttet noe av inventaret opp i Montmartre.


Fint butikknavn?
(Nei, dette er ikke min mor. Det ville ha vært litt rart.)

Hvaihelveteerdetsomskjerpårommetmitt?

I går kveld kom jeg hjem etter å ha vært guide for mamma + venninne som er på besøk i byen. Og hva er det som møter med i døra? Joda, rommet mitt/stua/kjøkkenet har blitt omgjort til en enorm hytte laget av sjal og tepper.
Og inni satt det jenter fra alle verdenshjørner.

Undercover agent

Hva gjør man når man ikke har noe annet å ta seg til på en fredagskveld? Jo, hvis man er heldig så har man en svensk venninne som kontakter deg og spør om du vil være med å snike seg inn, forkledd som presse, på en filmfestival. Så da dro vi.
Hannah og jeg.

Hannah hadde sendt mail i forveien, og sagt at vi kom fra en liten, svensk avis. Og jeg var den norske fotografen som var med for å dekke denne flotte festivalen. Det gikk lettere enn man kunne tenke seg. "Oh, yeah, Hannah! Hey! Just let me know if there are any directors or actors that you wanna interview, okey?" sa en ansiktsopperert, amerikansk dame. Okey, sa vi og gikk for å spise gratis fingermat og kaker. Og selvsagt gratis vin i alle farger.

Etter en stund fant den ivrige amerikaneren oss, og kunne gledelig fortelle at hun hadde ordnet så vi kunne få eksklusivt intervju med en "up and coming", israelsk skuespillerinne. Vi var kjempeheldige, men hun kunne bare være 5-10 minutter til, så vi måtte raske på.
Plutselig ble alt mye mer seriøst. Vi ble geleidet inn i et annet rom, og plassert ved siden av to store lamper, rett ovenfor israels nye stjerneskudd.
Og da gjelder det å trekke bra spørsmål ut av ræva.


Ingenting er som spille fotojournalist for svensk avis i 18. etasje.


Hannah, pressepass.


Meg, pressepass.


Kake, mat, vin, brus, boblevann.


Slik går det når man plutselig skal ta bilde av skuespillerinner. Når kamera egentlig kun var tatt med for syns skyld.

Vi ble enige om å gjøre noe lignende igjen.