Alt kan skje. Alltid.

I går dro mamma fra Paris, og jeg dro rett til Jardin de Luxembourg for å ligge langflat i sola med ho Mari fra Tromsø. Der var også franske mennesker som ba oss hjem på middag. Det ble vin, sang, latter, koselig leilighet, herlig pasta og etterpå øl på Pop-in. Hele kvelden hadde franske Alex erta franske Julie om at han hadde fått gratisbillett til en utsolgt konsert med The Virgins. Og hvem er det vi møter på Pop-in? Joda, hele The Virgins.
God stemning!

På vei hjem havna jeg må metro med denne fyren som tydeligvis ikke drar noe sted uten den lille gitaren sin. Plutselig var det bare oss to i metrovogna, og han lurte på om jeg hadde noen sangønsker. Jeg sa at det var ett fett, og han spilte i nesten en halv time før jeg takket pent for konserten, ga han en klapp på skuldra, og gikk av.


Ingenting som litt sang i natten på metroen.