17. mai er vi så glad i

17. mai-feiring er lik hvert år, ihvertfall nesten. Og etter å ha snakket med andre mennesker i dag, går det opp for meg at vi alle gjør det samme. Alle mennesker, hvert år.
Opp tidlig, litt sliten etter kvelden før, 17. mai-frokost, byen, is, kaffe, kake, tog, russetog, mat, mere mat, alkohol. Natta.

Så sånn var dagen. På kvelden var det bakgårdsfest, som etterhvert ble fest i nr. 18. Planen var å fortsette bakgårdsfesten til de tidlige morgentimer. Men et sinna kjærestepar på vår alder i 2. etasje ville det anderledes. Da vi reiste oss opp, og sang nasjonalsangen fikk vi beskjed om at sånt noe ikke hørte hjemme i en bakgård, og at de skulle legge seg. Klokken var faktisk over elleve, så vi skjønte jo det.

Hva tenkte vi egentlig på? Å arrangere hyggelig samvær for alle som ville i naboblokkene med grilling, koselige lykter i buskene, sanger og musikk var da virkelig ikke noe man kunne finne på å gjøre på bursdagen til Norge.






Også er det de som skal flytte til Paris da