Freddy Mercury sang noe helt vanvittig bra i sine dager. Men så døde han, noe som er synd. Men som samtidig setter han seg i rekken av døde ikoner. Sånn innimellom Monroe, Dean, Morrison og Elvis.
Det er ikke sånn at jeg plutselig har oppdaget Freddy. Nei, langt derifra.
Jeg synes bare at han fortjener en litt oppmerksomhet og en klapp på skuldra fordi han synger så jækla fine sanger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar