Som tidligere nevnt, viste gradestokken 15.5 varmegrader på lørdag, og Ida og jeg fant veien til Parc de Belleville. Høytlesning først fra Ida sin filosofiske, engelske bok. Og deretter min. Mannen som elsket Yngve.
Man forsto fort hvor mye man savner sol og varmegrader, selv etter en såpass kort vinter som jeg har hatt. Og tydeligvis var det ikke bare oss to som hadde dette savnet. Folk strømmet frem fra de små leilighetene sine, og fylte opp utebord på caféer, parker, benker og gater. Til og med to eldre damer, som vi ble enige om at sikkert ikke gikk ut med mindre de skulle handle matvarer, kom ut å satte seg i solsteiken.
Det var liv. Det var vår.
På kvelden ble det dans og svingom. Som det vanligvis blir på lørdager.
9 kommentarer:
ikke akkurat sånn det ser ut i hamar om dagen.. men snart, snart..!
savner ikke våren i det heeele tatt. er IKKE misunnelig altså!
mim!
hihi :)
fy faen! er det vår?? EG FLYTTER! GJER PLASS!
Å,så fiint! dere er så vakre. blomsterbarna. "Haaav og himmel, kinn mot kinn, motor-røst(?) og sønnavind"
Jeg setter pris på at du har plukket ut kremet av bildene der jeg ser aller mest tilbakestående ut. Men det gjør ingen ting, jeg bryr meg ikke om hva folk tenker, jeg. :O
Muzz, i
Hahah! You look great! (Men den derre "hav og himmel"-sangen din er mer ukjent for meg.)
Ragni, kom. Du kan få sove på sofaen når du vil!
hav og himmel-sang kom fra sincerely yours marianne
Legg inn en kommentar