I kveld sitter jeg hjemme. Etter å ha våknet opp med litt vondt hals i dag tidlig, falt valget på at det beste ville være å være hjemme for å heale. De to små jentene fikk dra ut på Café Cherie aleine i kveld!
Jeg feirer jubileet med en kopp te og mobilbilder tatt gjennom tidene. Et lite knippe bilder som gjør meg glad.
Dette er en helt seriøs logo på en liten veske man skal ha mobiltelefonen sin oppi. Den selges på Monoprixene rundt om i byen, og jeg tror verken produsentene eller butikkarbeiderne har peiling på hva folk flest tenker når de ser denne logoen som helt uskyldig skal forestille noen bokstaver og den slags. Er det bare Heidi og meg som ser noe anna? Er litt som den tegninga av han mannen med viker, men som også er en tegning av en naken dame. Sånn hvis man ser godt etter.
Elise og jeg hos optikkeren i Hamar. Optikkeren kunne ikke forstå hva Elise mente når hun spurte om "store briller var moderne igjen?". Åh, som vil lo!
Heidi. Prøverom, og en genser som jobbet MOT Heidi. Ikke med hu. Heidi, jeg veit det ikke er pent å si det; men denne genseren får deg til å se feit ut, og jeg er glad for at du ikke kjøpte den.
Den årlige påskehytteturen. Måtte den vare evig. På butikken nedi veien, dagens lille høydepunkt. En kasse til drikke, en kasse til mat. Det er regelen.
Å ha en rimelig kjip oppgave i eksamen, men å snu det til å bli en mer eller mindre positiv opplevelse hos Frk. Watz. Å nerde i Photoshop i 10 timer i strekk bringer frem uante sider hos alle og en hver.
En av de få gangene jeg har sett Karina i en kjole. Like før en fotoshoot i gode, gamle Trondheim. Og Karina, jeg liker deg best sånn du er.
Selv om man skulle tro det, er ikke Mari og Karina hovedmotivet i bildet her. De tre tøffe gutta i bakgrunnen med like jakker derimot. -De vinner. Lett.
Fisketur i båt med Sondre og Bjørn. Alltid mye dårlig humor, og en stille konkurranse om å få mest fisk. Bjørn fikk ihvertfall den minste. Lurer litt på hva denne fisken tenkte da han prøvde seg på en krok mye større enn han selv.
Ragnhild, meg og Øyvind. Those were the days my friends. Sammen gjorde vi Trondheim utrygt. Gleder meg til besøk.
Linus er ikke så liten lengre. Også har han en like søt og hyggelig lillebror. De gjør meg glad, og det liker jeg. Barn er liksom ikke så jækla kompliserte. Noe som er en bra egenskap å ha. Gleder meg til neste gjennsyn.
Rockefrokost i Osloveien 20 er en all time favorite. Å stå opp grytidlig for å tussle avgårde og sette seg ned rundt et ferdigdekket frokostbord. Og å nyte juice, kaffe og gode brødskiver i lang tid før skoleklokka ringer inn. Fine greier.
Noen hadde hatt det festlig med å skrelle av bokstaver på Spar sitt "Supermarked"-skilt. Lyste opp en grå dag under landskonkurransestevne i Voss.
Å dra på hyttetur, og ha deilig sol, bar bakke og masse plussgrader hele oppholdet. Men å våkne opp den siste morgene, og oppdage at man har snødd inne, og at man ikke kommer seg hjem med bilen med sommerdekk. Det gjør livet så mye mer spennende.
Karina og Ingrid er surfejenter på stranda i Marokko. Posen til Karina forteller alt. Denne jenta er i sitt rette element.
Sykkelen min. Den gjør meg glad, og jeg skulle ønske den var her i storbyen. Men den står å venter på meg hjemme i Hedmark. Selv om min far ikke helt forstår hva jeg skal med den gamle, lille greia:)
17. mai i Trondheim er verdens beste 17. mai`er. Med hele Øksebanden og flere til.
Det var alt for denne gang. Skal ikke se bort ifra at det kommer et til sammendrag om ett år eller to.
Jess!
3 kommentarer:
burde stått d-style på den taska ass..
Seriøst, så utrolig herlig. Du må søke jobb på aa! :D
Jeg og er hjemme og healer om dagen, så you made my day so far, ja det skal du ha, aldri meningen å mase, bare en svak form for frustrasjon kan man vel si.. når man er syk, alene og uten noen blogger å lese på blir det fort stusselig da vettu.
Men det skal være sagt, ingen kler seg opp til 17. Mai som du gjør og ingen poser som Karina i våtdrakt, og jeg vil så innmari henge med de tøffe guttene med sånne überkuule jakker!!
Legg inn en kommentar